Langdryg filosofitime

Torshovteatret hiver seg på filosofibølgen og presenterer tre av Vestens store tenkere, Platon, Descartes og Nietzsche, i såkalt stage-reading i høst. Det vil si at skuespillerne med manus i hånd delvis spiller, delvis leser opp teksten innenfor en teatral ramme litt løsere i snippen enn vanlig.

«Hodestups» er prosjektet kalt, for liksom å varsle publikum om impro-tonen og at veien blir til mens man går. Dette er tydelig ikke ment å være hundre prosent fiks ferdig regissert teater, men mer en slags teatral og filosofisk jamsession hvor tekstene eksponeres og synkoperes av skuespillerne. Seinere følger teatret opp med debatter og foredrag om de tre filosofenes verker, Platons «Drikkegildet», Descartes' «Meditasjoner» og Nietzsches «Hinsides godt og ondt».

Opplesning

Nå kan man selvsagt spørre seg om hvorfor Torshovteatret skal overta deler av Universitetets ex.phil.-undervisning, for stage-readingen av Platons «Drikkegildet» på fredag ble ganske mye kjedelig auditorieopplesning. Bare i glimt kom medrivende formidling av en av filosofihistoriens skjønnlitterære perler.

Det begynner for så vidt ganske lovende i scenografien som er installert til oppsetningen av «Må», med de seks skuespillerne taslende og liggende rundt et vell av halvfulle rødvinsflasker. Illusjonen er etter et nachspiel på Torshovteatret, og gradvis vokser drikkegildet, symposiet, hos den greske tragedieforfatteren Agathon - et teater i teatret - seg fram av hangovertåka. Nå foregår vel drikkegildet på oppadgående rus, mens settingen på Torshov er på nedadgående, men skitt au.

Faller

Etter en løfterik start faller det. Talene og samtalene i «Drikkegildet» er om Eros, kjærligheten, fra begjæret og de enkleste sjekketriks til den høye, åndelige intellektuelle kjærligheten til sannhet, godhet og skjønnhet. Men på Torshov er det bare Gisken Armand som i komedieforfatteren Aristofanes' tale om det androgyne mennesket makter å slå igjennom ordene og skape liv. Ellers blir det for det meste uengasjerende og teatralt ganske uinteressant formidling av en filosofiklassiker som man like så godt kan fordype seg i vel plassert i sitt eget lønnkammer.