Filmanmeldelse: «The Middle Man»

Langdrygt drap

Bent Hamer har laget en vakker film, en lavmælt tragikomedie som mister seg selv i en øde rustbelteby.

«THE MIDDLE MAN»: En mørk humoristisk satire om Frank som har ansvaret for å informere familien og pårørende når en ulykke inntreffer. Se trailer. Vis mer
Publisert

«The Middle Man»

Drama/svart komedie

Regi: Bent Hamer
Skuespillere: Pål Sverre Hagen, Tuva Novotny, Aksel Hennie, Trond Fausa, Nicolas Bro, Paul Gross, Nina Andresen Borud
Premieredato: 17. september 2021
Aldersgrense: 9 år

«Pål Sverre Hagen gjør en god innsats for å redde dryg tragikomikk.»
Se alle anmeldelser

Langsetter amerikanske landeveier kan man ofte få øye på oppreiste vannsiloer. De stikker opp som løvetann fra flatmarken. Når jeg ser Bent Hamers «The Middle Man», ser jeg for meg en silo som er blitt fylt til randen av nordisk melankoli, for så å bli pustet på av en orkan og veltet over filmens bykulisse.

Rustbeltebyen Karmack er et eneste stort lyskryss; det er den type by man kjenner igjen fra dokumentarer om opioid-overdoser og sosial misere. Den er grå, beklagelig realistisk og fascinerende.

Dødens budbringer

Det er altså her Bent Hamers hovedrolle Frank bor, en litt forsagt norskamerikaner som har fått den utakknemlige jobben som «mellommann»: En pendler mellom politiet og lokalbefolkningen, en lokal budbringer av døden. Det er en jobb som krever at han holder hodet kaldt under stress. «Ulykker har ikke arbeidstid», lærer han å gjenta for seg selv, og farer rundt byen til alle døgnets tider. Men Frank har vansker for å si fra. Før han vet ordet av det har han havnet i en ond forviklingsspiral. Det er utgangspunktet for denne norsk-amerikanske tragikomikken.

Mer geskjeftig enn han selv, er hans søte sekretær, spilt av Tuva Novotny, som har et godt øye til ham. Romansen blir vitaminsprøyten vi trenger, men den drukner fort i forviklingene.

BUDET: Pål Sverre Hagen spiller Frank, dødens beskjedne sendebud, som har utvandret til et gudsforlatt sted. Foto: John Christian Rosenlund
BUDET: Pål Sverre Hagen spiller Frank, dødens beskjedne sendebud, som har utvandret til et gudsforlatt sted. Foto: John Christian Rosenlund Vis mer

Humor mellom linjene

I en samtid hvor europeiske auteurer regnes som rødlistede dinosaurer, holder Bent Hamer tittelen i hevd. Siden debutfilmen «Eggs» har han klekket ut snåle filmideer. Ideer som er milevis fra norsk filmbransjes hang-up på bølger, skjelv og andre naturkatastrofer. I Hamers univers har et nordisk lynne alltid hovedrollen. Og det er alltid en mann. Før Knausgård bokførte sjelslivet sitt, brakte «Salmer fra kjøkkenet» ­den norske mannens introvertisme og kjøkkenvaner til et internasjonalt publikum. Det viste seg at et internasjonalt publikum velvillig lot seg underliggjøre, kanskje mer enn nordmenn selv, og siden har Hamer fulgt samme formel. En formel om at nedtonet skuespillerstil øker det kunstneriske uttrykket, og den har han også fulgt i «The Middle Man».

Hvis man har det i mente, er det ikke overraskende at handlingen er underlig minimal. Det er forledende å tro at det er fordi filmen er basert på én tredjedel av en roman, tredjepartiet av Lars Saabye Christensens «Sluk».

Jo mer man ser, jo fortere forstår man at handlingen bare er et alibi for å formidle en tung atmosfære og et sett med snurrige karakterer som leverer småvittige replikker. Men det går for lang tid mellom tørrvittighetene til at den kan passere som «mørk humoristisk satire». Dramaet lurer seg fort inn i kjedelige forviklinger og brune barer, som heller påkaller gjesp enn latter. Når alle karakterene samles om et klimaks, altfor seint, virker det som om dramaet lette etter en slutt.

Underfundig

Likevel er det mye som lover godt. Filmen er vakkert skutt med maleriske landskap. Skuespillet er mesterlig. Pål Sverre Hagens rolletolkning som norsk-amerikansk tusse er tørrvittig og realistisk. Tuva Novotny er sjarmerende, og Aksel Hennie en bråkjekk snåling. At Hagen har et talent for underspilt, underfundig humor, kommer godt fram i møtet med den trehodede hunden av byens maktmenn. «Dårlig nytt haster aldri», sier sheriffen, og røper med det at han aldri har satt sin fot inn i en avisredaksjon.

Hamer lever opp til merkevaren som leverandør av underfundig tragikomikk. Men «The Middle Man» blir en sjangermessig mellomting, som verken er spesielt komisk eller tragisk, norsk eller amerikansk. Den faller rett og slett mellom stolene.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer