TAPT ANSIKT: Det er lett å tenke seg at forfatterens bekymring for hvordan han skulle skrive medaljebok uten å tape sitt litterære ansikt, har tappet ham for krefter og orienteringsevne. Jaques Hvistendahl / DAGBLADET
TAPT ANSIKT: Det er lett å tenke seg at forfatterens bekymring for hvordan han skulle skrive medaljebok uten å tape sitt litterære ansikt, har tappet ham for krefter og orienteringsevne. Jaques Hvistendahl / DAGBLADETVis mer

Forlaget trakk boka om Aker:

Langeland skulle skrive jubileumsbok, men glemte lærdommen fra Dag Solstad

Henrik Langeland har gått i baret. Men Aker-tragedien kan også bli en gjenfødelse.

Kommentar

Det er blitt altfor lett å hente informasjon om alt mulig på det endeløse nettet, og det er altfor lett for andre å finne hvor du har tatt det fra. De uhyrlige søkemotorene som pumper og går døgnet rundt med ufattelig effektivitet og presisjon, henter fram tekstbrokker fra et hav av publiserte ord. Alt slags rusk og rask, alle slags amatørutgytelser og frie fabuleringer melder seg sammen med de ekte varene. Vår kritiske sans blir overdøvet av informasjonslaviner fra nettsteder som kan se helt proffe ut, men som likevel er elendige kilder. Vi som bruker Wikipedia hele tiden, vet at kvaliteten veksler mellom håpløst amatørmessig lanseringspjatt og tung vitenskapelig kunnskap. Ofte er naturvitenskapen på Wikipedia patent, mens historisk materiale gjerne er tendensiøst og usaklig. Dette vet alle proffe historikere.

Den skjønnlitterære wonderboy Henrik Langeland inngikk kontrakt med Kjell Inge Røkkes Aker-system om å skrive jubileumsbok. Han lot seg friste av en rundhåndet gasje og muligheten til å hoppe etter Dag Solstad, som i 1991 utga boka «Medaljens forside» til Akers 150-årsjubileum. Solstad kalte boka si roman, og han sammenliknet oppdraget med en hoffmalers bundne mandat. Nettopp Solstads tittel røper en bevissthet om ensidigheten. Det var ikke medaljens bakside han var hyret for å beskrive.

Det kan se ut som om Langeland har misforstått akkurat dette punktet. Han har villet granske de problematiske sidene ved Røkke-systemets forvandling av Akergruppa fra en klassisk ingeniørbedrift til et moderne finansielt selskap. I dette prosjektet har han uvegerlig surret seg inn i den betente Tore Tønne-tragedien, og der har prosessen skåret seg fatalt.

Det er lett å tenke seg at forfatterens bekymring for hvordan han skulle skrive medaljebok uten å tape sitt litterære ansikt, har tappet ham for krefter og orienteringsevne. I de lange transportetappene av faktaopplysninger som boka måtte ha, har han, ifølge Bernhard Ellefsen i Morgenbladet, pelt med seg passasjer lastet rett fra nettet og glemt å gjøre formuleringene til sine egne. Det er en grov bommert, men akk så menneskelig.

Solstad visste hva han fikk så godt betalt for, og han var komfortabel med å tre inn i rollen som hoffmaler. Han skrev Aker-boka si i en personlig og kunstnerisk krisetid, og sammen med manuset til filmen «Bryllupsfotografen» førte oppdraget til en kunstnerisk gjenfødelse der han med «90-tallsromanene» erobret den litterære tronen i Norge.

For Langeland vil Aker-tragedien kanskje også bli en gjenfødelse. Vi får håpe han benytter sitt brutale fall til å søke ny erkjennelse. Om han orker å gi en litterær beskrivelse av denne prosessen, uten bindinger i en djevelsk pakt, vil det bli et verk det er all grunn til å imøtese.