Langelands historiesyn

Er vi best tjent med en løgnaktig fortelling om norsk historie?

BEKLAGET: Professor i historie Nils Rune Langeland (t.v) er i hardt vært etter kontroversielle statusoppdateringer på Facebook. Her fra et møte på Litteraturhuset. Foto: Scanpix.
BEKLAGET: Professor i historie Nils Rune Langeland (t.v) er i hardt vært etter kontroversielle statusoppdateringer på Facebook. Her fra et møte på Litteraturhuset. Foto: Scanpix. Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

Visstnok finnes det folk som kan finne på å si ting de absolutt ikke mener når de drikker. Man tar seg en pjolter for mye, og brått har man skrevet om «genetisk svake analfabeter frå Punjab» på Facebook. Kan skje den beste, liksom. Selv tror jeg mer på det irske visdomsordet «en drukken manns ord er en edru manns tanker».

Vel, vel. Nils Rune Langeland har både bortforklart («det var et litterært bilde», i Dagbladet») og beklaget («jeg er helt imot å stigmatisere grupper», i Morgenbladet), og jeg lar den ballen ligge her. Men historieprofessoren skriver også andre ting enn statusoppdateringer. Faglige artikler der argumentene og formuleringene er nøye silt og gjennomtenkt. I siste nummer av Nytt Norsk Tidsskrift - Universitetsforlagets akademiske tidsskrift - har Langeland en lang artikkel som vi må anta han står hundre prosent inne for, og som det uavhengig av Langelands famøse ord på Facebook ville vært viktig å se nærmere på.

Den heter «Holocaust og multikulturalismen», og ble også publisert i kortversjon som kronikk i Dagsavisen i forrige uke. Der går Langeland til oppsiktsvekkende angrep på Senter for studier av holocaust og livssynsminoriteter. HL-senteret ligger i villaen Vidkun Quisling hadde som residens under andre verdenskrig, og har et forskningssenter og en permanent utstilling om deportasjonen av norske jøder. Ifølge Langeland er senteret langt mindre uskyldig enn vi innbiller oss. HL-senteret må forstås som «ein ideologisk tankesmie» som gjør holocaust til «ei moralsk forteljing», med det siktemål å bygge «ein transnasjonal skuldsivilsasjon for å legitimere innvandringa til Vesten.»

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer