ORMØYA: (Dagbladet): Omringet av engler, tyll, lykter, nisser og en mengde krusifiks, leder kunstner Elisabeth Werp an inn i sin egen juleverden. Hvert år før jul dekorerer hun hjemmet sitt på Ormøya i Oslo barokkt og overdådig; Og med samme grunntanke som når hun komponerer bildene sine.
Midt i juleforberedelsene, har Werp også hatt utstilling på prestisjetunge Art Basel i Miami. Art Basel, som opprinnelig startet i Sveits, beskrives som verdens viktigste kunstmesse, og det kreves svært høye kvalifikasjoner for å delta.
Bildene Werp viste på messen er del av en bildeserie som har fått navnet «Broken glass in passions library», og er inspirert av flyttingen av Deichmanske bibliotek i Oslo.
- Det opptar meg veldig! Norge klarer ikke å ta vare på dette gamle biblioteket og historien som ligger der. Det ligger enormt mye historie i det bygget, sier hun.
- Talentløs og kortsiktig tankegang
Werp har også nylig hatt en utstilling med samme tema i London.
Bildene viser knust glass, bøker og et stort bord. Werp beskriver at dette er bordet hvor de som tar beslutningene sitter.
Elisabeth Werp mener flyttingen av Deichmanske bibliotek er «talentløs kortsiktig tankegang». I 2013 sa majoriteten av bystyret ja til nytt Deichmanske hovedbibliotek i Bjørvika. Bygget skulle ha en prislapp på 2,6 milliarder kroner, men ligger an til å bli en halv milliard kroner dyrere enn planlagt. I stedet for å bygge nytt, mener Werp at vi burde tatt vare på biblioteket vi allerede har, og videreutviklet det.
Artikkelen fortsetter under annonsen
Historieløse bygg
- Tenk hvor fint det er å kunne gå inn i en annen verden, hvor man faktisk kan lukte bøker og hvor det er så mye historie. Bortsett fra Deichmanske bibliotek har vi bare ett flott bibliotek, og det er biblioteket på Kunsthøgskolen i Oslo. Der har de klart å blande gammelt og nytt, og det kunne vi gjort her også, sier hun.
Hun legger til at mange nybygg blir historieløse.
- Det flatt, platt og uten dybde, sier hun.
Sammenheng mellom malerier og interiør
Werp er glad i å ta vare på det gamle, og bruker ofte gamle gjenstander som inspirasjon til maleriene sine. Mange av disse gjenstandene har hun også tatt inn i sitt eget hus - Faktisk forteller hun at alt som finnes i huset enten er ting hun har fått eller funnet.
- Det blir litt som om jeg har hatt et stort speil, som skjulte historier og gåter, og speilet knuste og tusenvis av biter ble spredt ut overalt. Og nå går jeg rundt og leter etter alle disse fragmentene. De åpenbarer seg på de underligste steder og gir assosiasjoner som stemmer med en allerede halv historie her inne. Jeg setter sammen bitene hjemme, og lager en slags scenografi som jeg igjen bruker i maleriene. Sånn blir det en sammenheng, dialog og forhåpentligvis en dynamisk rytme mellom bildene, og rommene jeg skaper i hjemmet mitt, forklarer hun.
Akkurat som i maleriet «Drømmenes bord», har det samme langbordet med gamle, barokke stoler fått en sentral plass i hjemmet. Nå er bordet julepyntet. Over det henger en hvit due ned fra en lysekrone, festet med hyssing rundt halsen. Det er heller ikke tilfeldig.
- Det henger sammen med de gamle stillebenene, hvor man ofte framstilte dødt vilt sammen med frukt. Det skal minne deg på at alt forgår og at du en gang skal dø. Du må ha det i deg for å kunne leve intenst. Så derfor synes jeg det passet fint å ha den der, sier hun.
