Langer ut mot kolleger

Forfatter og kritiker Jonny Halberg mener bøkene til Anne B. Ragde, Henrik Langeland og Torgrim Eggen er overflatiske og overvurderte.

– Det er et sjikt av romaner i norsk litteratur som mangler de gode romanenes dybde og språklighet, sier Jonny Halberg. I en kronikk i Dagbladet i dag går han ut mot det han karakteriserer som en hyklersk bokbransje, der ingen tør å si det åpenbare: At de bestselgende romanene til Ragde, Langeland og Eggen ikke holder høy nok litterær kvalitet. Sjøl kaller Halberg bøkene «mellomromaner», som befinner seg mellom triviallitteratur og romaner med genuine litterære kvaliteter.

– Disse romanene kjennetegnes av at de har svært lite undertekst, eller egenskaper som peker utover det som allerede er sagt. De er lette og behagelige og lese, men det er så lite å hente mellom linjene. Meningen blir servert på et fat. Det er ikke noe som får meg som leser til å stoppe opp, jeg forstår så altfor godt hva som sies.

«Dassbegrep»

Anne B. Ragde synes det er fantastisk at hennes romaner bidrar til å skape så mye debatt, men Halbergs begrep «mellomroman» har hun mildt sagt lite til overs for.

– Det synes jeg er et dassbegrep, sier hun til Dagbladet etter å ha tenkt seg om et øyeblikk.

Hun innrømmer likevel at hun ikke tenkte på litterær kvalitet da hun skrev trilogien om Neshov-familien.

– Det var ren skrivelyst og en veldig god historie jeg ville fortelle. Det er nettopp det at historien er så god som er grunnen til at bøkene har slått sånn an. Halberg burde forsøke å lese «Dr. Zellwegers gave», som jeg skrev i 2002. Den solgte 2000 eksemplarer og viser at jeg har et stort spenn i forfatterskapet., sier Ragde.

Hun mener den største lykken en forfatter kan oppnå er å nå ut til mange lesere, men hun avviser at hun tenker kommersielt når hun skriver. Hennes neste bok skal bli en lyrikksamling.

– Jeg kunne sikkert tjent ti millioner kroner på å skrive en fjerde bok om Neshov-familien, men jeg kommer ikke til å gjøre det. Jeg har alltid full integritet og er ingen spekulativ forfatter.

– Ikke stor romankunst

I dagens kronikk skriver Halberg blant annet: «Alle ledd i kjeden har skylden for at forflatning nå snart er blitt regelen og ikke unntaket. Kortvarige nytelser serveres som kommende klassikere. Så å si alle stemmer i, selv om de fleste utmerket godt vet at hyllesten er falsk.»

Overfor Dagbladet understreker Halberg at han unner alle sine forfatterkolleger suksess.

– Men forlagenes tendens til å framstille hver eneste bok som makeløs går over stokk og stein. Og hos anmelderne svikter det kraftig. Kritikerne må ha følsomhet og dannelse til å se at dette er overflate, og ikke late som om det er så mye å hente i disse romanene. Dette er ikke stor romankunst.

Forfatteren mener inntjeningslysten har overmannet forlagene.

– Publikum vil ha disse bøkene og et lydig anmelderkorps hjelper til. Det er fint for dem som søker profitt og ikke kvalitet. Men hvis vi blir likegyldige i forhold til hva som er bra, blir norsk bokverden en kulturell smørje der alle går rundt og later som, sier Halberg.

– Vital og levende

Torgrim Eggens forlegger Anders Heger i Cappelen mener det får stå for Halbergs egen regning at han velger å peke på de av sine forfatterkolleger han mener ikke holder mål.

– Når det gjelder den generelle pessimismen er det en slags undergangsstemning og følelse av at alt var bedre i ens egen ungdom, som gjerne rammer middelaldrende menn, skriver Heger i en kommentar.

– Halberg kommer nok over det. Sannheten er at norsk litteratur, alle lag av den, er usedvanlig vital, levende og spennende for tida, noe Halberg selv både nevner eksempler på, og er et eksempel på.

«Wonderboy»-forfatter Henrik Langeland, som er en av dem Halberg kritiserer, synes skjematiseringen blir for enkel og overflatisk.

– Det er ikke slik at bøker med et godt og flytende språk ikke kan inneholde dybde og kompleksitet. Dette er jo Halberg selv et eksempel på, hans romaner er meningsfortettet litteratur utformet i en glitrende og lettlest prosa, sier Langeland.

– Halberg karakteriserer romaner som «Wonderboy» som «lette og behagelige å lese», men overflatiske?

– Jeg synes Halberg undervurderer kunsten å skrive for flere typer lesere samtidig.

– «Wonderboy» inneholder flere betydningsnivåer, og Halberg har nok ikke villet få med seg alle. Hos svenske anmeldere ble den primært sammenliknet med Hamsuns «Sult» og Ibsens «Peer Gynt».

– Er norske kritikere for snille?

– Jeg kunne si mye om norske kritikere, men for snille er de ikke. Det det ofte skorter på, er tilstrekkelig forståelse og aksept for forskjellige sjangrer.

«Fine Ragde-detaljer»

Halberg mener at Ragdes «Berlinerpoplene» er den litterært beste av romanene han trekker fram.

– Ragde skriver godt og med fine detaljer, men hun nærmer seg triviallitteraturen i grepene hun gjør, sier Halberg.

– Hvorfor plager ikke overflatiskheten du beskriver disse forfatternes mange lesere?

– Det er et godt spørsmål. Jeg har lurt lenge på om forlagenes talemåter og anmeldernes manglende følsomhet kan ha vært med på å påvirke lesernes sug etter mellomromanene.

–  Er gode romaner av natur eksperimentelle?

– Nei, jeg setter pris på en virkelig god realistisk roman. Men vi er inne i en eksperimentell overgangsfase i norsk litteratur som kan ende i en anonymisering av romankunsten hvis vi ikke lærer oss å skille og plassere litteraturen, sier Jonny Halberg.

Torgrim Eggen ønsket i går ikke å kommentere saken.