Langsom reise

Intelligent og meget velskrevet, men langsom tysk reiseprosa.

Wolfgang Büscher Oversatt av Sverre Dahl Aschehoug BOK: Slik jeg-personen i Tomas Espedals «Gå» i fjor gikk langs norske fjorder, går jeg-fortelleren i Wolfgang Büschers utpreget litterære reiseskildring «Tyskland, en reise» langs sitt hjemlands grenseelver.

Espedals forteller lå tilsynelatende tett på forfatteren, og Büscher, en meget velrenommert journalist, har selv foretatt den tre måneder lange reisen – hovedsakelig til fots – som det fortelles om i «Tyskland, en reise», den nyeste utgivelsen i Aschehougs utmerkede reiseserie «Spor».

Grensetilfeller

Resultatet er en meget poetisk reisebok (den begynner med et mystisk, drømmeaktig bad i en Rhinen av «purt gull») med vekt på skildringen – av stadig nye landskap, stadig nye vertshus, stadig nye møter både med lokale eksentrikere og historiske skikkelser.

Büscher reiser i områder langt fra det Tyskland vi møter på storbyenes flyplasser eller i internasjonale medier. Han besøker konsekvent utkantene og grenseområdene; småbyer få har hørt om, der religion, overtro og alskens mytestoff fortsatt spiller betydelige roller. Men hovedrollen er tildelt andre verdenskrig, som den dag i dag kaster lange skygger over tysk hverdagsliv. Historien er på alle måter sterkt tilstedeværende i Büschers underliggjørende reisenotater, enten det er Hitler, striden mellom protestanter og katolikker eller delingen av Tyskland som dominerer.

Langsom

Portrettet Büscher tegner av sitt hjemland har klare anstrøk av melankoli og vemod, og ligner lite på klisjeene om robust grundighet og effektivitet. «Tyskland, en reise» er en ytterst velskrevet bok, full av slående bilder og vakre formuleringer. Men det er også en oppmerksomhetskrevende bok som ofte krever langsom lesning for å gi fullt utbytte.

Omstendelige skildringer gjør at mye hviler på språket, og bokas mange og knappe nedslag i stadig nye områder gjør at en viss kjennskap til tysk utkantgeografi er en stor fordel. Et kart over Büschers reiserute hadde gjort seg.

Büscher tar i det hele tatt for gitt at eventuelle lesere ikke er ukjente verken med tysk geografi eller historie, og later ikke til å være særlig opptatt av å hjelpe dem til å orientere seg i teksten. Men til den med interesse og tålmodighet er det all grunn til å anbefale de korte, men fascinerende menneskemøtene og de kloke, språksterke refleksjonene i «Tyskland, en reise».