Langt fra Edens hage

Et godt bilde på en av vår tids eldste konflikter.

FILM: Hvis du bygger høy nok mur, lykkes du til slutt å stenge de som står utenfor ute. Samtidig er det ikke til å unngå at du murer deg selv inne. Så enkelt, likevel så komplisert, er Eran Riklis budskap med «Sitrontreet», en film om Midtøsten-konflikten og forholdet mellom folket som befinner seg på hver sin religiøse side av Vestbredden.

Men i stedet for en lage en film om selvmordsbombere og militære sammenstøt, dreier filmen seg rundt en i utgangspunktet frodig og fredelig sitronlund. Symbolikken kunne ikke vært tydeligere.

Sikkerhetsrisiko

Palestinske Selma avler sitroner, og til tross for at det er et hardt og lite innbringende arbeid, gir det livet hennes mening. Det har vært hennes families levebrød gjennom generasjoner, og trærnes røtter er like avhengig av jorda som hun er det. Problemene oppstår idet den israelske forsvarsministeren flytter inn i nabolaget. For lunden utgjør en sikkerhetsrisiko, og den blir derfor beordret hogget av de israelske styresmaktene. Slik starter en moderne versjon av Davids kamp mot Goliat.

«Sitrontreet» beskriver Midtøsten-konflikten på en sindig og smart måte. Filmskaperen benytter seg av tydelige allegorier for å komme fram til sine poeng. Tidvis litt for tydelige. Filmen kan oppleves symboltung. Samtidig er dette vanskelig å komme bort ifra, da det er Eran Riklis prosjekt å se konflikten, som for lengst har vokst ut av proporsjoner, i perspektiv. Har konflikten gått for langt, slik at det er for seint å gå tilbake? spør filmen. Og svarer troverdig.