TREKLØVER: Et mulig regjeringssamarbeid bestående av Krf (ved Knut Arild Hareide), Senterpartiet (ved Trygve Slagsvold Vedum) og Arbeiderpartiet (ved Jonas Gahr Støre). - Fagbevegelsen, kirken og bøndene. Alle disse har en sterk historie for å la andre verdier enn penger kommer først, skriver artikkelforfatteren. Foto: Torstein Bøe / NTB Scanpix
TREKLØVER: Et mulig regjeringssamarbeid bestående av Krf (ved Knut Arild Hareide), Senterpartiet (ved Trygve Slagsvold Vedum) og Arbeiderpartiet (ved Jonas Gahr Støre). - Fagbevegelsen, kirken og bøndene. Alle disse har en sterk historie for å la andre verdier enn penger kommer først, skriver artikkelforfatteren. Foto: Torstein Bøe / NTB ScanpixVis mer

Debatt: Regjeringssamarbeid

Langt fra hverandre nå

Skal Ap og Krf samarbeide om et regjeringsprosjekt, bør det være for å skifte fra det endimensjonale materielle fokuset, til et samfunn som tar ned tempoet et par hakk, og heller setter fokus på livskvaliteten til hver enkelt.

Meninger
Konstituert leder i Framtiden i våre hender, Christoffer R. Klyve
Konstituert leder i Framtiden i våre hender, Christoffer R. Klyve Vis mer

Hva slags regjering vi får etter høstens valg, kan avgjøres av hvorvidt AP og Krf finner sammen. I våre øyne har de to partiene stått ganske langt fra hverandre så langt. Og da tenker vi ikke først og fremst på feminisme og familiespørsmål.

I flere store slag om klima og miljø, har Ap prioritert fossilbasert vekst, mens Krf har prioritert miljøhensyn. For 17 år siden valgte Jens Stoltenberg å kaste Kjell Magne Bondevik fordi han ikke ville bygge gasskraftverk. Over lang tid har Krf vært klare på at de vil verne Lofoten, Vesterålen og Senja, mens Ap vil åpne for oljevirksomhet.

Vi ser konturene av de samme skillene fortsatt. Nylig ble et viktig forslag nedstemt i Stortinget. Hans Olav Syversen (Krf) og Rasmus Hanson (MDG) ønsket seg et mål for brutto nasjonal livskvalitet. De to representantene ønsker at vi skal måle samfunnet vårt på noe mer enn kroner og øre.

Forslaget ble ikke uventet stemt ned, blant annet av Arbeiderpartiet. Perspektivmeldingen kom samtidig som det svenske arbeiderpartiet, som sitter med regjeringsansvar, lanserte 15 nye indikatorer for et samfunns utvikling. Blant annet skal de måle svenskenes tillit til hverandre. De skal også måle hver enkelts oppfattelse av egen livskvalitet.

Så langt er det lite som tyder på at Støre er på dette sporet. Tvert imot understreket han i NRKs «Politisk kvarter» torsdag 20.april, at han ha ett mål: å få nordmenn til å jobbe mer. Slik vil Støre øke veksten og forbruket.

Problemet for Støre, er at han ikke er på nett med befolkningen.

En fersk Infact-måling gjort for Framtiden i våre hender, viser at 49,8 prosent tror vi blir mindre materialistiske når oljeinntektene forsvinner.

Vi har i en årrekke vist at flertallet av nordmenn heller ønsker seg mer fritid enn mer lønn. Så Jonas Gahr Støre: her har du muligheten til å se lengre enn neste konsesjonsrunde for norsk oljeindustri!

For vi ser noen antydninger til håp. Som ny AP-leder, talte Støre til AUF om en annen kurs for norsk oljepolitikk. Han mente da at noe av oljen burde bli liggende under bakken. Riktignok har han trukket seg på dette senere, men kanskje er det noe å bygge på?

Siden han ble kjent som generalsekretær i Røde Kors og senere utenriksminister, har han ivrig debattert verdispørsmål. Han har gjentatte ganger vært intervjuet om sin kristne tro. Kanskje kan han tørre å bryte med Jens Stoltenberg sine fossile strategier?

Krf har lenge hatt et ønske om at samfunnsutviklingen skal måles på flere parametere enn kroner og øre. Partiets tidligere leder, Dagfinn Høybråten, skrev i 2009 boken «Pengene eller livet» hvor nettopp dette poenget ble løftet fram. I en kronikk i 2013 skrev nåværende leder, Knut Arild Hareide: «Mens sosialismen og liberalismen er typiske materialistiske ideologier, er kristendemokratiet grunnleggende ikke-materialistisk».

Som en tydelig motsats, skriver Arbeiderpartiet i starten av sitt program for neste stortingsperiode: «Arbeid er nøkkelen til frihet og selvstendighet for den enkelte. Det er også grunnlaget for vekst og verdiskaping for landet. Det er forutsetningen for vår velferdsmodell. Alle skal bidra, fordi alle trengs. Arbeid er derfor dette partiprogrammets røde tråd».

Programmet slår også fast: «Alle som kan jobbe, skal jobbe». Dette understreker Arbeiderpartiets hovedmål de siste tiårene, som har vært å øke den materielle veksten i Norge. Ser en til den ferske Perspektivmeldingen som viser vei mot 2060, skal Norge som verdens rikeste land, faktisk øke det private forbruket til det dobbelte.

Så langt har det vært et sterkt ønske fra Arbeiderpartiet om mer arbeid, mer lønn og mer privat forbruk. Når det hele er knyttet til et enormt forbruk av fossil energi, må hele den kommende regjering stå overfor en stor verdikonflikt. Dette burde treffe dypt i de kristne verdirøttene til Støre, og i solidariteten fagbevegelsen har overfor dem som rammes hardest av klimaendringene, nemlig mennesker i fattige land.

Nordmenn er blant dem som forbruker aller mest i verden. Da kan ikke målet være enda høyere forbruk.

Skal Ap og Krf samarbeide om et regjeringsprosjekt, bør det være for å skifte fra det endimensjonale materielle fokuset, til et samfunn som tar ned tempoet et par hakk, og heller setter fokus på livskvaliteten til hver enkelt.

Etter alt å dømme vil også Senterpartiet inngå i slik regjering. Da er tre store, bærende folkebevegelser i Norges historie samlet under samme tak: fagbevegelsen, kirken og bøndene. Alle disse har en sterk historie for å la andre verdier enn penger kommer først.

Potensialet ligger der og befolkningen er klar. Nå trenger vi et nytt verdifelleskap i Norge.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook