MOT ABORT: Formannen for Folkeaksjonen mot selvbestemt abort, Hans Olav Tungesvik, overleverte et lass med mer enn 600 000 underskrifter til stortingspresidenten i 1974. På bildet f.v. Anbjørn Neland, Helga Gitmark, Tor Aukrust, og Hans Olav Tungesvik. 
Foto NTB / SCANPIX
MOT ABORT: Formannen for Folkeaksjonen mot selvbestemt abort, Hans Olav Tungesvik, overleverte et lass med mer enn 600 000 underskrifter til stortingspresidenten i 1974. På bildet f.v. Anbjørn Neland, Helga Gitmark, Tor Aukrust, og Hans Olav Tungesvik. Foto NTB / SCANPIXVis mer

Langt fra målet - ennå

Mye har skjedd siden farmor frontet folkeaksjonen mot selvbestemt abort.

Debattinnlegg

30. september 1929 ble Helga Gitmark født, på Holt i Aust-Agder. 44 år senere ble hun verdens første kvinnelige miljøvernminister. Hun var min farmor, og jeg husker henne best for et varmt og stort fang. For andre ble hun kanskje mest kjent for å stoppe planer om høyhus på Karl Johan. Det viktigste var kanskje pionerarbeidet hun la ned som svært engasjert kvinne i en tid som egentlig ikke hadde plass til det.

På begynnelsen av 1900-tallet var det kanskje vanligste livsprosjektet for norske kvinner å være husmor, spesielt tydelig var dette på Sørlandet. Heldigvis gjorde Helga mye ut av det. Hun ble et forbilde der hun selv hadde få. Med god støtte fra en mann som også var forut for sin tid, ble Helga nestleder i Senterpartiet, leder av bispedømmerådet i Agder, medlem av Kirkerådet og Kringkastingsrådet og aktiv i lokalpolitikken. I 1991 fikk hun Kongens fortjenestemedalje i gull.

I 2013, jubileumsåret for kvinnelig stemmerett, ble en ny Helga Gitmark født, på Torshov i Oslo. Da hadde vi hatt stemmerett i 100 år, og de fire viktigste samfunnstoppene i landet var kvinner. Min datter kan i utgangspunktet studere det hun vil, jobbe med det hun vil, bli sammen med den hun vil og snakke når hun vil.

Men vi er ikke i mål. Kvinners og jenters rettigheter er under angrep flere steder i verden. Ifølge en rapport fra World Economic Forum vil vi først nå likestilling globalt i 2095. Rapporten bygger på undersøkelser på feltene helse og overlevelse, utdanning, økonomisk deltakelse og muligheter og politisk makt. Tall fra SOS barnebyer viser at kun 20,9 prosent av verdens folkevalgte ledere er kvinner. Hele 35 prosent av verdens kvinner og jenter har vært utsatt for fysisk og/eller seksualisert vold. 70 prosent av verdens fattige er kvinner.

Vi har det langt bedre i Norge, som flere ganger er blitt kåret til et av verdens mest likestilte land. Men selv om vi er foran noen, er vi ikke i mål. I gjennomsnitt tjener norske kvinner 85 kroner når norske menn tjener 100-lappen. Likestillingsminister Solveig Horne har vist til at 10 prosent av norske kvinner blir i dag utsatt for vold og overgrep i nære relasjoner. Det koster samfunnet vårt mellom 4,5 og 6 milliarder kroner i året. Vi vet også at en av fire jenter mellom 15 og 16 år viser tegn til depressive symptomer. Likevel våknet vi fredag opp til nyheten om at Norges likestillingsminister ikke går i tog.

I en fersk studie gjennomført av tankesmien Agenda i samarbeid med Markedshøyskolen gav vi 100 studenter en historie om en ambisiøs toppleder. Halvparten av klassen leste om en kvinne, mens den andre halvparten leste om en mann. Historiene var ellers identiske. Etterpå skulle de svare på spørsmål. Kvinnen kom langt dårligere ut enn mannen. De likte henne mindre og synes hun var en dårligere sjef. De synes også hun var en dårligere forelder enn mannen. Det var mennenes svar som drev forskjellene. Etterpå intervjuet vi studentene. Alle vi spurte mente de ville svart likt på spørsmålene om leste om det motsatte kjønn. At klassen likevel ikke hadde gjort det, omtalte noen som ubehagelig. Forskerne bak studien mener det dreier seg om en slags kognitiv svikt: «Resultatene antyder at menn har sterkere stereotypier og fordommer når det gjelder kvinnelige ledere enn kvinner. Dette er trolig holdninger de selv ikke er bevisste». Denne studien ble første gang gjennomført på Harvard i 2003. Vår i Norge, 15 år senere. Resultatene kler ikke et av verdens mest likestilte land.

Vi har laget en film om eksperimentet. Forhåpentligvis kan det åpne noen øyne. Bevisstgjøring kan hjelpe. Vi kan imidlertid gjøre mer. Mye tyder på at slike ubevisste holdninger skapes når vi er små. Både barnehage og skole er lovforpliktet til å jobbe for likestilling og mot stereotypiske oppfatninger av kjønn. Forskning viser imidlertid at likestillingsperspektivet ofte er fraværende. Innsatsen må forsterkes, slik at våre unge jenter og gutter ikke begrenses av kjønnsroller når de senere tar livsviktige valg.

Den rødgrønne regjeringen sørget for at vi fikk tilnærmet full barnehagedekning. Det var et svært viktig skritt for likestillingen. Jeg er imidlertid skuffet over at de ikke gjorde mer da de hadde sjansen. Det har ikke manglet på konkrete ideer. I 2008 foreslo Likelønnskommisjonen å tredele fødselspermisjonen. De foreslo også å opprette en egen likelønnspott for å gi norske kvinner et lønnsløft. To år etterpå var det duket for et historisk likelønnsoppgjør. Ingen pott kom på bordet. Resultatene ble magre.

I 2011 og 2012 overleverte det regjeringsnedsatte Likestillingsutvalget de rødgrønne et tjuetalls konkrete forslag for mer, og bedre likestilling. Den viktigste konklusjonen er at selve grunnfjellet mangler: iverksetting av politikken.

Når ingen har myndighet til å få ting gjort, blir det en unnskyldning for å ikke gjøre noe. Vi slår oss ofte på brystet med vårt lavterskeltilbud i diskrimineringssaker: både likestillingsombud og likestillingsnemd. Det hjelper ikke når de har liten sanksjonsmulighet. Slik har det vært i snart 40 år. Svenskene er blant dem som gruser oss både på poengtavla og i politikken. Der Likestillingsutvalget foreslo 200 millioner kroner årlig til lokalt likestillingsarbeid, har svenskene, under konservative Fredrik Reinfeldt, til sammenligning brukt 1,6 milliarder kroner på en særskilt likestillingssatsing bare mellom 2007 og 2010. De har også langt flere verktøy og metoder for å sikre likestilling lokalt.

Ny regjering, nye muligheter. Likestillingsminister Solveig Horne kommer imidlertid fra et parti som ønsker å skrote hele likestillingsapparatet. Hun jobber i en regjering som har utmerket seg med et historisk dårlig forhold til arbeidstakerorganisasjonene. Det er utfordrende for likestillingsarbeidet. Det er nettopp i arbeidslivet mange av utfordringene er størst: et kjønnsdelt arbeidsmarked, ufrivillig deltid og lønnsforskjeller mellom kvinner og menn. Regjeringens forslag til endringer i arbeidsmiljøloven er kalt kvinnefiendtlig, både av LO og regjeringens eget Likestillingsombud. Før sommeren leverer likestillingsminister Solveig Horne en likestillingsmelding. Vi venter i spenning på hva Horne kan by på. Støvet ned i departementet står en nå ganske full verktøykasse som lengter etter å bli tatt i bruk.

Min farmor gjorde noen ting jeg ikke vil berømme henne for. Blant annet var hun styremedlem i Folkeaksjonen mot selvbestemt abort. Jeg håper hun ville sett annerledes på akkurat det i dag. Jeg er likevel stolt av at hun skapte seg rom til å si det hun mente. Derfor takker jeg farmor. Jeg takker også andre norske og internasjonale kvinners utrettelige arbeid for at jeg og min datter har flere muligheter enn de hadde. Mange steder er mulighetene dessverre veldig få fremdeles. Vi skylder derfor dem som har banet vei å ikke legge ned arbeidet før vi er i mål, verken her hjemme- eller der ute. God 8.mars!