Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Langt fra målet

I 1985 BESTEMTE

Stortinget at Norge burde investere like mye i forskning som gjennomsnittsnivået i OECD-landene. Den gang lå vi på linje med Finland. I februar 2000 gjentok Stortinget sin ambisjon, nå med 2005 som tidsfrist. I dag ligger Finland i verdenstoppen, mens vi må slå fast at Norge fortsatt er langt fra målet.

Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2005 vil innebære en realnedgang i de offentlige forskningsinvesteringene. Betyr dette at man har gitt opp opptrappingsmålet også på lengre sikt? Vi håper inderlig at dette ikke er uttrykk for en politisk kursendring, men at det er et hvileskjær mens den kommende forskningsmeldingen tar form.

Denne regjeringen har i motsetning til mange andre regjeringer lykkes i å prioritere forskning. Som forskningsminister har Kristin Clemet klart å stake ut en kurs som over noe tid ville ha ført Norge opp på godt internasjonalt nivå. Det er vårt syn at årets budsjett gir oss et tempotap, og det er først nå resultatene av tidligere innsats begynner å komme.

FORSKNINGSRÅDET

sender i disse dager over sitt forslag til forskningsbudsjett for 2006 og foreslår her en vekst på 1.1 mrd kroner i bevilgningene. En slik investering vil gi meget god avkastning. Norge i ferd med å ta igjen de andre nordiske landene når det gjelder kvalitetsmål, som for eksempel siteringer av vitenskapelige publikasjoner. Dette er noe å merke seg, for de andre nordiske landene ligger helt i verdenstoppen forskningsmessig. Siteringsindeksen gir uttrykk for hvor ofte forskningspublikasjoner fra et land blir referert til av andre forskere og er dermed et mål på hvor stor internasjonal gjennomslagskraft et lands forskning har.

Høyere siteringsindeks er et første vårtegn. Men for å få noe igjen for de investeringene som har vært gjort de siste årene, må forskningen omsettes i noe som betyr noe for folk flest: Bedre helse, mer effektive offentlige tjenester, nye bedrifter, nye arbeidsplasser, eller andre forhold som kan gjøre vårt land og vår verden et bedre sted å leve i. Men det tar tid.

VI VET AT

Norge må gjennom omfattende strukturforandringer de kommende årene. Framover må vi utvikle produkter og tjenester som er konkurransedyktige i en stadig mer globalisert verden: produkter som lavtlønte arbeidere i lavkostland ennå ikke kan fremstille; produksjonsprosesser som er smartere enn det andre land har; og nisjepregede varer og tjenester som ikke andre kan lage bedre og billigere. Vi må konkurrere på kompetanse og innovasjon. Og det er liten tvil om at det er forskning som er motoren i utviklingen av den nye teknologien - i bred forstand - som vi er avhengige av å utvikle.

Flere OECD-land er i en situasjon hvor næringslivet finansierer mer enn 2/3 av den totale forskningsinnsatsen. Vi ser her en positiv sammenheng mellom omfanget på næringslivets forskningsinnsats og det offentlige bidraget til forskning. I Norge brukes det relativt til BNP mindre på offentlig finansiert forskning enn i land som Sverige, Finland, USA Korea og Tyskland. Disse landene nyter nå fruktene av tidligere sterk offentlig satsing på forskning, og med unntak av Tyskland har alle landene hatt økonomisk vekst de siste årene på høyde med Norge. USA har i mange tiår satset enorme offentlige summer på forskning, særlig innenfor romfart, militær virksomhet og medisin. Det har ført til at det har utviklet seg et kunnskapsintensivt næringsliv i områdene rundt de store lærestedene og forskningsinstitusjonene. Den offentlige finansieringen av forskning i Norge har økt de siste årene, og fortsatt vekst ville brakt oss på nivå med landene vist til over. Dette ville også stimulert til økte forskningsinvesteringer fra næringslivets side.

HVA KAN VI LÆRE

av dette? For det første at selv land som USA må ty til offentlige bevilgninger for å få etablert et kunnskapsintensivt næringsliv. For det andre at det tar lang tid, og at det krever stor utholdenhet. De fleste land vi samhandler og konkurrerer med, styrker nå sin forskningsinnsats. Dette gjør de av ren egeninteresse. De har dårligere råd og færre skattekroner å fordele, men velger likevel å prioritere forskning fremfor alle de andre gode formålene politikere i alle land ønsker å tilgodese. De vet at det er dette som må til.

Regjeringen foreslår å styrke petroleumsforskningen med 100 millioner kroner. Det er utvilsomt et skritt i riktig retning. Avhengig av den framtidige oljeprisen er det beregnet at vi kan få opp i mot 4.000 milliarder kroner mer ut av oljeressursene våre hvis kan klare å øke utnyttelsesgraden fra oljefeltene. Forskningsinvesteringen vil dermed høyst sannsynlig betale seg mange ganger.

Lignende resonnementer gjelder imidlertid for en rekke andre samfunnsområder selv om de ikke er like iøynefallende eller tallmessig overveldende. Forskning kan gi bedre og mer effektive offentlige tjenester, kunnskaper for utforming av politikken, mer effektiv matproduksjon; bedre dyrehelse både i havbruk og landbruk; billigere, mer miljøvennlige og mindre energikrevende boliger. Listen er lang. For alle disse områdene er det enkelt å vise at en sterkere forskningsinnsats vil være blant de mest lønnsomme økonomiske investeringene vi kan foreta.

SAMTIDIG HAR

forskningsinnsats et bredere siktemål enn økonomisk nytte. Ethvert moderne samfunn må bruke betydelige ressurser på å utvide grensene for forståelsen av den verden vi er den del av. Mye av denne forskningen skal gis muligheter ut fra bedømmelse av kvalitet alene, og Forskningsrådet har satt i gang flere gode ordninger hvor de beste prosjektene får betydelig støtte. Regjeringens budsjettforslag for 2005 følger ikke opp den optimisme som er skapt rundt dette arbeidet.

Når det gjelder brukerstyrt forskning i bedriftene, utløser offentlige investeringer to til tre ganger denne innsatsen i private FoU-investeringer. Avkastning av slik forskningsstøtte kan være mer enn fem ganger den offentlige innsatsen i følge nye evalueringer. At næringslivet og Forskningsrådet går sammen om å finansiere forskningsprosjekter, er derfor en meget god samfunnsinvestering. Brukermedvirkningen sikrer at forskningen blir relevant for verdiskapning og Forskningsrådet sikrer at forskningen holder høy faglig kvalitet. Likevel har det vært en jevn nedgang i bevilgningene til dette de siste årene.

Vi må erkjenne at statsbudsjettet for 2005 ikke står i forskningens tegn. Men arbeidet med 2006-budsjettet er allerede i gang, og Forskningsrådet har sendt et nytt tydelig signal om at en offensiv satsing på forskning vil være meget lønnsomt. Vårt fokus er på kvalitetstiltak og tiltak som stimulerer næringslivet økt satsing.

KAMPEN FOR

kunnskapsutvikling får sjelden de store avisoverskrifter. Vi håper at stortingsmeldingen om norsk forskning som nå utarbeides, vil bidra til økt politisk fokus og motivere til sterk satsing og høy kvalitet i norsk forskning.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media