Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

NAV-skandalen:

Langt ifra tillitvekkende

Rutinesvikt, inkompetanse og mangelfull oppfølging: NAV-skandalen blir stadig mer alvorlig.

NAV-SKANDALEN: Arbeidsminister Anniken Hauglie i salen under debatten om mistillitsforslaget mot henne i Stortinget onsdag kveld.
Foto: Fredrik Hagen / NTB scanpix
NAV-SKANDALEN: Arbeidsminister Anniken Hauglie i salen under debatten om mistillitsforslaget mot henne i Stortinget onsdag kveld. Foto: Fredrik Hagen / NTB scanpix Vis mer
Meninger

Det de fleste mente var en god og ryddig redegjørelse om NAV-skandalen fra statsråd Anniken Hauglie i Stortinget 5. november, har slått alvorlige sprekker. Hadde hun måttet holde redegjørelsen igjen, ville hun måtte endre innholdet ganske kraftig. Det tyder på en statsråd som er på tynn is.

Nye opplysninger og bortforklaringer har fått både Arbeiderpartiet og SV til å for alvor vurdere mistillit. Her er to eksempler:

MISTILLIT: Bjørnar Moxnes og Rødt fremmer mistillitsforslag mot arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie. Han sier til Dagbladet at han mener Hauglie ikke er egnet til å lede opprydningsarbeidet etter NAV-skandalen. Reporter/video: Jørgen Gilbrant Vis mer

Torsdag avslørte Verdens Gang at Hauglies departement i 2018 mottok et brev fra NAV om det som seinere har vist seg å være selve kjernen i skandalen. I brevet, som ble liggende i skuffen hos Arbeids- og sosialdepartementet, ber NAV departementet om tilbakemelding dersom etatens praktisering av loven ikke er korrekt.

Saken som bes vurdert omhandler den etter hvert mye omtalte EU-forordningen myndighetene har feiltolket. Hauglie, som har holdt fast på at hun fikk kjennskap til sakens hovedinnhold først etter sommeren 2019, både kunne og burde visst et år tidligere.

Ettersom NAV aldri hørte noe fra departementet i 2018 holdt de fram med den fatale feilpraksisen.

Den andre bristen i Hauglies forklaring handler om den såkalte Tolley-dommen som falt i EU-domstolen i februar 2017. Kort forklart slår den fast at Norge ikke har mulighet til å stille krav om opphold i landet for å motta trygdeytelser.

Saken omhandlet riktignok den britiske kvinnen Linda Tolley, som mistet en ytelse fra hjemlandet etter å ha flyttet til Spania, men er høyst aktuell i NAV-skandalen fordi Norge involverte seg i rettssprossen. Dermed ble Arbeids- og sosialdepartementet holdt løpende oppdatert om saken, og ikke minst dens konklusjon.

Hauglie unnlot, bevisst eller ved en inkurie, å nevne dommen i sin redegjørelse til Stortinget. I etterkant tyder alt på at det skjedde med forsett, ettersom statsråden har avvist dommens relevans. Den tolkningen er hun foreløpig ganske alene om, og fikk i Aftenposten denne uka kritikk av to jusprofessorer ved Universitetet i Oslo som beskriver Hauglies tolkning som «oppsiktsvekkende» og «bemerkelsesverdig.»

Legger man til Trygderettens varsling av NAV i 2017 og samme instans brev til Arbeids- og sosialdepartementet i november 2018, er den tidligere praktiseringen av lovverket blitt utfordret og orientert om hele fire ganger før kalenderen tyder 2019. Tre av gangene gikk beskjeden direkte til statsråd Hauglies eget departement.

Dette oser av svikt i rutiner, svikt i oppfølging og manglende kompetanse. Det at statsråden, på grunn av de nye avsløringene, trolig må endre forklaring bare en måned etter den forrige er langt ifra tillitvekkende. Hauglie, som allerede har overlevd én mistillitsvotering, risikerer å møte en til.