KJÆRLIGHETSDIKTER: Lars Saabye Christensen har skrevet årets Redd Barna-bok.Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
KJÆRLIGHETSDIKTER: Lars Saabye Christensen har skrevet årets Redd Barna-bok.Foto: Lars Eivind Bones / DagbladetVis mer

Langt kjærlighetsdikt fra Lars Saabye Christensen

Årets Redd Barna-bok.

ANMELDELSE: Årets Redd Barna-bok heter «Long Distance Call» og er skrevet av Lars Saabye Christensen.

Dette er femte bok i serien fra Aschehoug forlag, der inntektene fra salget går til Redd Barnas arbeid for utdanning av barn.

Avsluttet kjærlighetsforhold Saabye Christensens «Long Distance Call» er et langdikt på knappe 50 sider, skrevet fra et jeg til et du, og dreier seg om et avsluttet kjærlighetsforhold; friheten det medfører, at man endelig kan gjøre hva man vil.

Skjønt, hva er avsluttet? Idet jeg'et sier «jeg tenker aldri på nakken din», så er det jo nettopp det han gjør.

Dermed skjer det en forskyvning fra oppgjør til erindring, og i beste Saabye Christensens ånd blir leseren tatt med på en mimrestund:

«da lidelsene i ingeniørenes hus var forbi / tok vi følge hjem selv om vi skulle hver vår vei (...) hvilket band liker du best, ropte jeg, og du sa hysj, ikke si det til noen og ga / meg mitt første kyss.»

Nærmer seg dialogen Særlig fint i utdraget her er hvordan kysset får en dobbeltfunksjon, både som det første kysset og som svaret på spørsmålet om favorittbandet (Kiss).

Fint også hvordan du'et får komme til orde gjennom kursiveringen, slik at langdiktets monologiske karakter blir avbrutt av den andres stemme og nærmer seg dialogen.

Langt kjærlighetsdikt fra Lars Saabye Christensen

I det hele tatt viser «Long Distance Call» at Lars Saabye Christensen er en utmerket poet.

Her er fine overganger, fine bilder, og takket være det humoristiske draget i diktsamlingen blir mimringen heller aldri sentimental:

«du sa at linjene er hukommelse og det som
står i mellom dem er minne, jeg på min side mente det
omvendte, at linjene er flyktige og forgjengelige
mens alt mellom dem er varig, linjer er altså minne
og det usagte er hukommelse, nå var du flink nå, og jeg ville
dessverre være enda flinkere og sa i fullt alvor
at kvinne er hukommelse og mann bare minne, tror nesten
vi stopper der, sa du»