Langt mellom latterbrølene

Det er noe uforløst over Robert Stoltenbergs nye serie, «Hundehjørnet».

Si din mening om Hundehjørnet I kveld var det premiere for Robert Stoltenbergs etterlengtede program, «Hundehjørnet». I åtte lørdager fremover skal Stoltenberg prøve å portrettere hundemiljøet i Frognerparken på sin sedvanlige skrå måte.

La det være sagt med én gang: «Hundehjørnet» kommer ikke til å bli en like stor suksess som «Borettslaget».

Stoltenberg spiller fremdeles på et imponerende stort personregister, men etter kveldens premiere sitter vi igjen med et inntrykk av at det er noe uforløst over flere av karakterene. Og at det kommer til å forbli slik de neste lørdagene vi er på besøk i Frognerparken.

La gå at personregisteret må introduseres, og at noe sikkert går seg til når vi blir bedre kjent med figurene. Men det er vanskelig å se noen stor underholdningsverdi i vestkantdrittsekken Patrick Axelson og lektor Ove Kringlebotn.

De kunne med fordel vært utelatt.

Noe av skuffelsen skyldes at forventningene var skyhøye. Og både den noe gladnaive hundelufteren Frank Robert Moe og erketrønderen Geir Fosnæs kan bli artig å følge i fortsettelsen.

Guide, pikekordirrigent og hundehater Margot Auréns uttalelser om at hundepusten forvitrer statuene i Frognerparken, og gir dem et grønt skjær, presset også fram smilet. Men det var langt mellom hver gang munnvikene trakk seg litt opp mot ørene.

TV-en blir likevel skrudd på neste lørdag klokka 19.55, i det minste for å se Geir Fosnæs ta med seg Forbrukerinspektørene for å klage på at lille Igor likevel ikke er en kamphund.

Det skylder vi Stoltenberg etter Borettslaget.

Patrick Axelson og lektor Ove Kringlebotn (øverst) kunne med fordel vært utelatt. Men Frank Robert Moe og Margot Aurén har kanskje potensial.