Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

- Langt mer enn politifilmer

21. oktober kåres vinneren av Nordisk Råds Filmpris. Hvordan står det til med film i Norden? I dag: Sverige

||| FØRST-
KOMMENDE
onsdag deles Nordisk råds filmpris ut for sjette gang. To filmkjennere fra hvert land nominerer én film, som siden konkurrer om 350 000 DKR og heder og ære. Årets svenske nominasjon overrasker. I et år da det i nabolandet er blitt produsert filmer som Tomas Alfredsons vampyrdrama, «La den rette komme inn» — en av de beste skandinaviske filmer på aldri så lenge —, mesterregissøren Jan Troells «Maria Larssons evige øyeblikk» — et klassisk kostymedrama med feministiske undertoner — og det unge talentet Ruben Östlunds «De Ufrivillige» — noe nytt, svært godt og svært spennende — har svenskene valgt å sende en dokumentar om livet i en hage til den nordiske fronten.

Dette forteller meg tre ting.
1. Nomineringssystemet har svakheter.
2. Det skjer spennende ting i Sverige.
3. Hvert år produseres det svenske filmer vi aldri hører om i Norge.

- Jeg syns det ser lyst ut i Sverige for tida. I en lang periode har filmproduksjonen vært styrt av en veldig kommersiell tankegang. Det er blitt laget politifilm på politifilm, filmer folk ser uansett hvor dårlige de er, men det har skjedd noe de siste åra, flere har begynt å produsere selv. Nå må vi bare slutte med politifilmer, sier Mikael Kristersson.

DEN 62 ÅR gamle filmskaperen har lang fartstid fra svensk filmproduksjon. Han har laget et 30-talls filmer, hovedsakelig kortere naturfilmer for tv, men også lengre dokumentarer i langfilmformat. «Ljusår» er hans tredje kinofilm, og kan beskrives som Kristerssons sammenklipte versjon av ti år med hagestudier.
Filmen begynner med en reise gjennom filmskaperens egen bakgård. Det filmes i knehøyde. Og svært sakte, men sikkert beveger kameraet seg gjennom hagen, samtidig som årstidene forandres. Det er en langsom start, på en langsom film. Etter hvert blir vi kjent med faunaen. Vi tar turen inn i et vepsebol og ned i ei fuglekasse. Filmen er både vakker og fengende.

- Tempoet skaper en kontemplativ tankevirksomhet, og åpner for refleksjon både der og da og i ettertid. Når publikum først faller inn i filmens tempo, noe jeg syns er filmens styrke, går tida faktisk veldig fort.

- Du ber publikum sette seg ned, slappe av og tenke?

- Ja, akkurat. Det er mange som opplever filmen som et innlegg i klimadebatten. Og det er mange som kommer bort til meg etter at de har sett filmen og sier, «herregud så rik planeten vår er, jeg tenkte aldri at det eksisterte et så yrende liv i bakhagen».

KRISTERSSON BEGYNTE med film på 60-tallet, og har siden fulgt svensk film litt fra utsida. Han jobber mest for seg selv og driver sitt eget produksjonsselskap, Picafilm. I tillegg har han vært gjestelærer i fotografi ved filmskolen i Stockholm.

- Den nye generasjonen filmskapere i Sverige representerer et brudd med filmskapere som Troell og Widerberg. De er mer minimalistisk i stilen. Noe jeg syns norske «Nord» også er et eksempel på, sier han.

Den svenske filmkritikeren og journalisten Emma Gray Munthe er langt på vei enig med Kristersson i at det skjer et taktskifte i svensk film.

- Det fins flere interessante stemmer akkurat nå. ACNE Film, som har produsert «Flickan»(2009), FASAD-gjengen, som blant annet produserte «Farväl Falkenberg»(2006), «Man tänker sitt»(2009) og «Apan»(2009), og Plattform, som har Ruben Östlund og Erik Hemmendorff i stallen. Dette er folk som lager filmer på egne vilkår og som ikke bryr seg så mye om hvordan man tradisjonelt har laget film i Sverige.

I Sverige — som i Norge — har man lenge vært misunnelig på filmscenen i Danmark.

- Det er blitt sagt at filmklimaet i Danmark er mer åpent, at man hjelper hverandre mer og gir hverandre mer tips, råd og støtte. Og dette er ting disse nye produksjonsselskapene/filmkollektivene er flinke til, sier hun.

- Representerer disse filmskaperne en avantgarde, og en reaksjon på den foregående generasjonen, som var mer et produkt av Bergman-skolen?

- Det kan man absolutt si. Dagens unge filmskapere har en mer punka holdning og de er flinkere til å få filmene sine ut til publikum gjennom nye kanaler. De beveger seg rett og slett utenfor de faste rammene.

Hun forklarer videre at det som er interessant rent filmpolitisk akkurat nå, er det faktum at de filmene som får mest oppmerksomhet utenfor Sverige og de filmene som får best kritikk i hjemlandet, som oftest er filmer som ikke har fått produksjonsstøtte fra SFI (Sveriges svar på Filmfondet).

- FINANSIERING? Det er det vanskeligste, sier Kristersson.
Sverige har ingen fullfinansiering som vi har i Norge, og i motsetning til teater, får filmproduksjon en halvkommersiell støtte fra den svenske staten.

- I Sverige får man støtte gjennom kinobilletter. Det betyr at hvis en film selger mange billetter, får bransjen mye penger. Selger filmen få billetter, får bransjen lite penger. Film i Sverige er blitt avhengig av å selge, sier han

- Så statsminister Fredrik Reinfeldt (Moderaterna) er ikke filmens mann?

- Nei, det syns jeg virkelig ikke. Kulturministeren i Sverige er også ganske handlingslammet.

Et annet problem han skisserer er kinomonopolet. SF eier majoriteten av salene i landet, og satser på de brede, kommersielle filmene, som de vet av erfaring går bra.

- Det smale, det som utfordrer, det lanseres ikke på SF sine kinoer. Vi har Folkets Bio, som viser denne type film, men det er bare snakk om et fåtalls saler over hele landet. Og på landbygda fins det ingenting.Derfor er det kanskje ikke så rart at det importeres så ekstremt få norske filmer til broderlandet. Og hvis de først blir satt opp, går så å si ingen og ser dem.
Munthe tror akkurat det handler om språk, og — som i Norge — sterk konkurranse fra Hollywood. Kristersson tror det handler om lansering.

- Ingen mennesker syns «Göta Kanal» er en bra film, men de går og ser den. Det er det samme med politifilmer som «Beck» og «Wallander», filmer som er helt like, og som folk i Sverige ser fordi andre filmer blir nedprioritert.
Likevel ser man altså en oppblomstring av spennende unge filmskapere med nye uttrykk.

- I mine øyne finnes de mest spennende filmskaperne i Norden i Sverige for øyeblikket. Hva skjer med svensk film framover?

- Det skjer veldig mye interessant under overflaten. Samtidig er det viktig å huske at vi er et lite land, og man kan ikke regne med at vi skal presse ut et titall fantastiske filmer i året. De siste åra har det likevel kommet et par filmer hvert år som jeg liker veldig godt, så jeg syns framtida for svensk film ser ganske lys ut, sier Emma Gray Munthe

Vegard Larsen er filmkritiker. twitter.com/LarsenVegard

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media
Kode24 - nettavis om utvikling og koding Elbil24.no -  nyheter om elbil KK.no - Mote, interiør, og tips Sol.no - De viktigste nyheter fra nettsider i Norge Vi.no - Quiz, kryssord og nyttig informasjon Dinside.no - teknologi, økonomi og tester Se og Hør - Kjendis og underholdning Lommelegen.no - helse, symptomer og behandling