ANMELDELSE: Det sies at det er i krisetid kunsten virkelig blomstrer.

Det er kanskje derfor det har kommet så oppsiktsvekkende mye god litteratur fra Island de siste årene.

Ikke at Bergsveinn Birgissons lille brevroman handler om tiden etter at øya gikk bankerott. Men med sin hyllest til det før-moderne selvbergingssamfunnet er det besk kritikk av kapitalismen.

Den smale lille romanen er lagt til tiden rundt annen verdenskrig, og lagt i hendene på en aldrende sauebonde. Han får endelig satt seg til for å svare på brevet fra elskerinnen Helga. Det kom mange år tidligere, da hun flyttet til Rekjavik, og ville ha ham med. Han  våget ikke. Det var ikke fordi han ikke elsket henne. Tvert om.  

Brevet er en nydelig kjærlighetserklæring — nærmest en hymne.

Og med tanke på den store erotisk vekkelsen som har hjemsøkt vårt land: Tiltross for at boka tildels er blottet for seksuelle scener, så er dette virkelig erotisk litteratur. Språket sitrer av begjær. Uforløst begjær - og lengsel.

«Eg sansa ikkje verda i seg sjølv, men berre deg i verdsens former», skriver han i en av de mange passasjene der han nærmest erotiserer naturen.