Langt utenfor

Få lyspunkter i en uendelig flom av klisjeer.

Det er to ting som er bra i «Outside Providence», en film om å bli voksen midt på 70-tallet. Det ene er Shawn Hatosy i rollen som Dunph, filmens jeg-person. Hans skuespill er imponerende - omgivelsene tatt i betraktning. Historien er basert på en selvbiografisk roman av Peter Farrelly, best kjent som den ene broren bak suksessen «Alle elsker Mary». Én ting er at historien er omtrent like spennende som en diskusjonsgruppe om «Star Wars» på Internett. Mr. Farrelly kan og bør fortsette å skrive grovkornede komedier; det fikser han godt. Noe annet - og langt mer skjemmende - er innsatsen til flere av de andre aktørene. Aller verst er Alec Baldwin i rollen som Dunphs pappa. Baldwin er ikke noen stor karakterskuespiller, men så ille som dette kan jeg ikke huske å ha sett ham.

Og det andre som er bra? Musikken. I hvert fall hvis du er gammel nok til å huske de mange rockperlene fra 70-tallet.

Men at musikken er bra kan vel strengt tatt verken manusforfatter, regissør eller skuespillere ta æren for.