Langtekkelix

En bemerkelsesverdig kjedelig og uinspirert tegneseriefilm.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

FILM: Med tanke på hvor mange milliarder Marvel og DC Comics' superhelter har spilt inn på kino de siste årene, er det ikke til å undres over at franskmennene fortsetter å pumpe ut filmer om sin mest populære tegneseriefigur. At de europeiske tegneserieheltene synes langt dårligere egnet for spillefilmformatet enn sine amerikanske kolleger later ikke til å bekymre dem nevneverdig.

Udynamix For på tross av styrkedrikken som gir figurene overmenneskelige krefter, ligger tegneseriene om Asterix nærmere Donald Duck & Co. enn amerikanske superheltserier. I «Asterix» er humor, gjentakelse og forutsigbarhet de mest sentrale kvalitetene, og historiene er like forutsigbare som karakterutviklingen er fraværende. Dette fungerer helt fint i tegneserieform, men i en spillefilm kan det fort bli frustrerende — ikke minst når figurene har blitt filmatisert en rekke ganger tidligere.

Men selv ut fra disse forutsetningene er «Asterix: Byplanleggeren» en bemerkelsesverdig dårlig tegneseriefilmatisering. Regissørene Clichy og Astier henfaller gjentatte ganger til actionscener og visuell humor som er lite annet enn animerte tegneserieruter, hvilket gir filmspråket et statisk og udynamisk preg som gjør den allerede kjedelige historien til enda mer av en tålmodighetsprøve.

Les artikkelen gratis

Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.