LITT SYK: I Norge er det langtidsfraværet, ikke korttidsfraværet, som utgjør mesteparten av sykepengedagene. Foto: NTB Scanpix
LITT SYK: I Norge er det langtidsfraværet, ikke korttidsfraværet, som utgjør mesteparten av sykepengedagene. Foto: NTB ScanpixVis mer

Langtidsfravær koster samfunnet mer enn korttidsfravær

Vi har faktisk lavere andel av befolkningen på korttidsfravær enn våre naboland.

Meninger

Etter at Forskningsrådet nylig avholdt sin avsluttende konferanse for programmet for sykefraværsforskning, konkluderte Dagbladets lederartikkel 28. mai med at norsk sykelønn er for generøs. Det er lett å lese lederartikkelen som at reduksjon av sykelønnen skulle være en enstemmig anbefaling fra forskerne. Det stemmer ikke. For det kan være mange problemer med et slikt tiltak.

De fleste leger vil nok kunne kjenne igjen følgende to typiske pasienter fra egen praksis: Den første, Adam, er en 38 år gammel snekker. De siste to ukene har han hatt kraftig influensa, og han kommer til legekontoret for å høre om det finnes medisiner som kan hjelpe. Legen forklarer at den beste medisinen mot influensa er å ta det med ro, og anbefaler sykemelding. Adam sier han ikke kan sykemeldes fordi det er så hektisk på jobb, men han lar seg til slutt overtale om å sykemeldes ut uka.

LEGE: Kristian Amundsen Østby.
LEGE: Kristian Amundsen Østby. Vis mer

Den andre pasienten, Eva, er en 58 år gammel hjelpepleier. Etter at hun gjennomgikk en skilsmisse for tre måneder siden, har hun vært sykmeldt på grunn av rygg- og nakkeplager. Når legen anbefaler henne å forsøke seg i jobb, blir hun fortvilet. Hun begynner å gråte og sier hun ikke vil klare arbeidsoppgavene sine. Legen forlenger sykemeldingen hennes.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Adams sykefravær er ønsket sykefravær. Som samfunn vil vi at personer som Adam skal være hjemme fra jobb, både på grunn av egen helse og på grunn av smittefare på arbeidsplassen. Evas livssituasjon er vanskelig, men vi vet at det å gå fullt sykemeldt i lang tid med lettere psykiske lidelser og muskel-/skjelettsmerter er uheldig og faktisk kan forverre plagene. Det er Evas sykefravær som er det uønskede fraværet. I Norge er det slikt fravær, altså langtidsfraværet, som utgjør mesteparten av sykepengedagene. Korttidsfraværet er ikke et like stort problem. Vi har faktisk lavere andel av befolkningen på korttidsfravær enn våre naboland.

Problemet med å redusere sykelønnen, er at tiltaket er lite målrettet. Det vil ramme både det ønskede og det uønskede sykefraværet. Ingen vet sikkert om det er Adam eller Eva som i størst grad lar seg påvirke av trusselen om trekk i lønn, men tall fra Sverige antyder at det i hovedsak vil være korttidsfraværet som påvirkes. Det er ikke det vi trenger. Vi vet at folk ofte går på jobb selv om de er syke, og mange med svak økonomi vil ikke ha råd til å bli hjemme ved sykdom dersom de trekkes i lønn.

Det er allerede kostbart å gå sykmeldt, og mange sykemeldte blir hengende etter i lønnsutviklingen. Mange kreftpasienter tar for eksempel aldri igjen lønnsforspranget til friske kolleger. Kutt i sykepengene vil øke slike lønnsgap mellom friske og syke.

Dagbladets leder overforenkler når den sier at ti år med forskning er oppsummert og at dommen endelig er klar. For det finnes ingen unison enighet blant sykefraværsforskere om at kutt i sykelønnen er en god idé.