Lanseringstil-skuddsordningen

Det har ofte vært spurt om hvorfor så få ser norske filmer på kino. Dessverre har det sjelden kommet kvalifiserte svar.

Det har ofte vært spurt om hvorfor så få ser norske filmer på kino. Dessverre har det sjelden kommet kvalifiserte svar.

Desto gledeligere for norsk filmbransje at det nå foreligger et forsøk på å finne litt av løsningen på problemet. Forsøket heter «Forslag til ny norsk lanseringstilskuddsordning for norske filmer» og er forfattet av Hanne Liseth i firmaet Kulturmeglerne AS.

  • Man må selvsagt være spesielt interessert for å orke å gå løs på et ord som lanseringstilskuddsordning . Liseths rapport er da heller ikke ment å være folkelesning, den er laget etter oppdrag fra Norsk filminstitutt.

Forslaget går i korthet ut på at det i tillegg til produksjonsstøtten til spillefilmer også skal gis støtte til lansering og markedsføring av filmene. Nå skjer dette allerede i dag, men ikke etter et så grundig opplegg som det Liseth foreslår:

  • Allerede mens filmen bare er et manus, må produsenten begynne å tenke på hvordan den skal lanseres: Hva er målgruppa? Er filmen tro mot sin sjanger? Er tittelen god nok? Kan filmen beskrives effektivt i få ord? Når og hvordan skal den presenteres for publikum?

Hver film må ha sin egen reklamesjef, foreslår Liseth, som følger den fra start til mål sammen med distribusjonsselskapet. Dette inkluderer produksjon av plakater, programblad og trailer, gjennomføring av testvisninger for publikum, kontakt med presse og kinobransje.

  • En oppramsing av selvfølgeligheter, kanskje, for den som allerede er fortrolig med l-ordet. Men selv selvfølgeligheter er ikke selvfølgelige i norsk filmbransje - noen filmer har knapt plakatene ferdig før premieren. Ifølge Liseth, som forventes å vite noe om dette, bør den første reklamen være ute for å varme opp publikum allerede fem måneder før filmen kommer.

Dette vil Liseth forandre på ved å sette som betingelse for lanseringsstøtten at markedsføringsplanen er like grundig og følges like strengt som filmens produksjonsplan.

  • At det trengs to nye fulltidsstillinger i filmbyråkratiet for å gjennomføre nyordningen, slik Liseth selv foreslår, har nok mindre for seg. Litt av poenget med Kulturdepartementets omfattende filmforslag i årets statsbudsjett er å gi mer ansvar til, og kreve større profesjonalitet av, den private filmbransjen.

Så la oss heller si det slik: Den filmprodusent som ikke sørger for å markedsføre filmene sine, bør kanskje ikke få støtte til å lage film i det hele tatt.