«Chuck Berry får deg til å glemme livet i en times tid, og det er hva det handler om»
Les Backstreet Girls-gitarist Petter Baarli (48) håndskrevne essay om sin 87-årige gitarhelt og rockens grunnverdier.
IDEER: Dakka-dakka-dakka... Lyden av en boogielillefingergitar blir aldri feil. Den som startet opp dette heidundrende drivet var Charles Edward Anderson Berry. Kongen av rock'n'roll. Den ekte. Den som fortsatt troner øverst. 87 år gammel.
Det var han som skrev boka, rock'n'roll-læreboka. Selveste Chuck Fuckin' Berry. Tidenes låtskriver.
Han har ikke laget en eneste døv låt. For et sound han skapte. Spilt inn live i Chess Studio, én rørmikrofon plassert riktig i forhold til ståbassen og trommene og gitaren til Chuck. Perfeksjon, kalles det. Selv 60 år etter låter dette hardere, tøffere og mer ærlig enn det meste. På lørdag spiller han på Rockefeller i Oslo.
Chuck Berry er den kuleste, morsomste, beste, glupeste og vanskeligste gitarist, sanger og artist som har levd. Hvis du spør meg.
Han har det alle de andre mangler: Små historier fra hverdagen fortalt på to-tre sekunder, og spilt med en glede og feeling ingen kan matche. Jeg er selv gitarist, og har Chuck å takke når det kommer til måten jeg spiller på. Det er selvfølgelig andre helter også, Angus Young i AC/DC I hvert fall, men Chuck var først til å få gitaren til å synge som ei bjelle, bjeffe, hakke og le.
For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn
Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.
Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
Vi bryr oss om ditt personvern
Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger
