HELOMVENDING: Nå har selv Ola Uteligger (altså Hans Rotmo) begynt å hetse de svakeste i samfunnet, skriver Trine Skei Grande. Foto: Tom E. Østhuus
HELOMVENDING: Nå har selv Ola Uteligger (altså Hans Rotmo) begynt å hetse de svakeste i samfunnet, skriver Trine Skei Grande. Foto: Tom E. ØsthuusVis mer

«Demokratiet e for all»

Veien fra ytre venstre til ytre høyre er kort. Nå har selv Ola Uteligger (altså Hans Rotmo) begynt å hetse de svakeste i samfunnet.

Debattinnlegg


«Kjære Henrik Wergeland
Du skull ha vært her no
Så mange kjem te Norges land
Med ulik rase og tro
Mange kloke, uredde folk
Mange torturert og slått»

Rotmos sosiale engasjement skinner gjennom i sangtekstene hans. Hans alter ego, Ola Uteligger, ble et folkelig og vokalt talerør for de mest utstøtte gruppene i det norske samfunnet. Sangen «Brev til Henrik Wergeland» var en hyllest til Wergelands inkluderende samfunnsånd, og hans kamp for å fjerne en av de største skamplettene på den norske grunnloven av 1814 - den såkalte jødeparagrafen. Det var da.

Det siste året har tonen vært en annen. Teksten «Vi fra andre»(2012) og «Svarte telt» (2014) er rasistiske. I Dagbladet i går formidles tekster som: «Asylsøkeran kryr som lopp og lus». I fjor tok han for seg folk fra «fjerne himmelstrøk» som «lukter hasj og løk». I nye tekster raljerer han over fattige mennesker fra andre land. Det er ytringsfrihet i vårt lille land, og Rotmo er i sinn fulle rett til å spre sine grumsete holdninger. Men fordommer kan møtes med kunnskap. Fordommer gir oss gruppetenkning, kunnskap gjør det mulig å se hver og en av våre nye landsmenn som et enkeltindivid som er ansvarlig for sine egne handlinger. Kunnskap forteller oss at innvandrerne i Norge kommer fra et utall land og har bakgrunn fra en mengde forskjellige livssyn. De fleste kommer fra EØS-land og hjelper oss med å utføre arbeidsoppgavene vi mangler folk til selv. Mange andre er her fordi de har flyktet fra nød eller undertrykkelse.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Rotmo har bakgrunn som sosialist. Og veien kan virke lang fra Ola Uteliggers sosiale raushet til dagens hets. Men veien fra ytre venstre til ytre høyre er kortere enn man skulle tro. Begge ytterpunkter kjennetegnes av en mangel på respekt for enkeltmennesket, og for et konformitetskrav man ikke finner i andre deler av det politiske spektrum. Begge strever etter et likhetsideal som ikke er tilpasset menneskers faktiske livsmål og behov. Begge vil bygge samfunnet ovenfra, gjennom statiske samfunnsmodeller tredd nedover hodene på folk, heller enn å bygge det nedenfra, gjennom en satsing på mangfold og maktspredning. Begge representerer det motsatte av mitt eget - og mange andres - liberale verdigrunnlag og samfunnssyn.

Vi ser dette blant annet på hvordan vi politikere behandler de svakeste i samfunnet. Der venstresiden gikk i bresjen for å forby prostitusjon, er både høyre- og venstresiden i norsk politikk nå samlet om å ville forby tigging. På Stortinget er liberale Venstre nå det eneste partiet som ikke vil forby noen av delene, rett og slett fordi vi ikke tror vi løser sosiale problemer ved lovforbud. Så lenge nøden finnes i det norske samfunnet, må vi finne oss i at den både synes og høres. Vi kan ikke renovere oss til et mer sosialt rettferdig samfunn.

Ola Uteligger kunne være lakonisk, ironisk og sarkastisk. Men bak sinnsstemningene lå et engasjement for de svakeste i samfunnet. I dag tråkker den tidligere sosiale forkjemperen på mange av dem som står svakest stilt. Mye er feilslått i den norske fattigdomssatsingen. Vi har et stykke å gå før et stadig mer mangfoldig Norge fungerer så knirkefritt som vi alle kunne ønske oss.

Men vi trenger verken hets eller sjikane mot grupper som allerede er sårbare. Det vi trenger er noen som med fynd og kløkt kan tale de svakes sak, som kan se samfunnets sosiale utfordringer nedenfra. Vi trenger Ola Uteligger. Og han må gi oss klar beskjed: «Her ska dem få lev. Og alle andre folk likens. Demokratiet e for all.»

Lik Dagbladet Meninger på Facebook