PIKEN MED PERLEØREDOBBENE: Død av overdose, 15 år gammel. Ragnhild Embla Helsengreen gledet seg til å konfirmere seg. Hun rakk aldri å begynne i 10. klasse. Hvorfor? Siren Henschien forsøker i den nye boka «Hun ville jo ikke dø» å gi noen svar. Foto: Solveig Lobben
PIKEN MED PERLEØREDOBBENE: Død av overdose, 15 år gammel. Ragnhild Embla Helsengreen gledet seg til å konfirmere seg. Hun rakk aldri å begynne i 10. klasse. Hvorfor? Siren Henschien forsøker i den nye boka «Hun ville jo ikke dø» å gi noen svar. Foto: Solveig LobbenVis mer

«Engster meg, hva faen kommer til å skje?»

Fjorten år gamle Ragnhild Embla Helsengreen satt ved skolepulten og jobbet med en heldagsprøve i åttende klasse da hun ble hentet av barnevernet. Et år senere ble hun funnet død - et av Norges yngste overdoseofre.

Jenta med perleøredobber og fløyelsbånd i håret preget mange avisforsider etter at hun døde 31. juli 2010. Daværende barneminister Audun Lysbakken (SV) lovet skreddersøm for barn som staten tar ansvar for fordi fagfolk mener barnets foreldre ikke klarer oppgaven. Hvem skal nå ferdigstille stortingsproposisjonen som skal sikre at våre mest sårbare barn får livsviktig hjelp i tide? Det haster å få en barneminister som kan gjennomføre den største reformen i barnevernet i vår generasjon. Det er på høy tid. Hvert år øker antall henvendelser til barnevernet, og nesten 50.000 barn får tiltak fra barnevernet.

Ragnhild er et av mange barn som ikke fikk nok hjelp tidsnok. I forrige uke slo Helsetilsynet fast at 40 av 44 kommuner sviktet barnevernsbarn i 2011. «Sviket er at man har sett barna, noen har meldt fra, men de har ikke fått skikkelig hjelp,» sier direktør Lars E. Hanssen i Helsetilsynet til Aftenposten. Bekymringsmeldinger blir ikke fulgt opp, barna blir ikke hørt, tiltak blir ikke evaluert.

Ragnhild skrev dagbok. Hun forteller hvordan hun opplevde forandringen fra å være en aktiv og populær fjortenåring i en av Bergens mest velstående bydeler, til å bli et barnevernsbarn som ble flyttet sju ganger på 16 måneder fordi fagfolk fant at foreldrene var ute av stand til å gi henne nødvendig omsorg. «Engster meg, hva faen kommer til å skje?» Spør Ragnhild etter at hun ble skilt fra småsøsknene sine og plassert på et akuttmottak for ungdom der Bergens Tidende avslørte at en av ungdommene dyrket cannabis på rommet.

Ragnhild prøver hasj og opplever at rusen hjelper henne med å flykte fra negative tanker. «Jeg er redd, og i en beruset tilstand merker jeg ikke det. Vi tror vi svever, men du kan se at vi er kjørt.» Jentas dagboknotater er med i boken «Hun ville jo ikke dø» med etterlattes tillatelse. Familien forteller om en sprudlende jente som tidlig tok ansvar, og nære venninner deler hvordan de opplevde Ragnhilds balansering mellom et vanlig liv på skolen og håndballbanen, og et farlig liv med rus og rømninger. De forteller ærlig om Ragnhild i håp om at historien ikke skal gjenta seg.

I februar 2009 døde sytten år gamle Kristiane Jakobsen etter å ha sniffet lightergass mens hun var i barnevernets omsorg. Den gang krevde 49 private barnevernsinstitusjoner svar fra daværende barneminister Anniken Huitfeldt på hva de hadde lov til å gjøre for å hindre at barn ruser seg til døde. Først denne måneden, mer enn tre år etter Kristianes død, og halvannet år etter bisettelsen til Ragnhild, fikk barnevernsansatte utvidet myndighet til å be om urinprøver fra barn som er plassert på omsorgsparagrafer, og til å ransake unge ved mistanke om rus. Barna kan la seg teste for å gjøre det lettere å stå imot gruppepress og lysten til å ruse seg, eller for å bevise at de rusfrie for å oppnå fordeler. Rettighetsforskriften gir også ansatte mulighet til å inndra barnas mobiltelefon og tilgang til internett fordi unge avtaler kjøp, salg og levering av dop via nettet.

Flotte jenters forbannelse er at de er attraktive for eldre som pusher dop, samtidig som jentene ofte ser eldre ut enn de er. Unge jenter blir båret på gullstol inn i rusmiljøet, og deres flørt med rus eskalerer raskere til en altoppslukende forelskelse som kan ende med døden. Barnevernsvakten i Bergen og ungdomsseksjonen ved Hordaland politidistrikt fører lister over barn som rømmer og oppsøker rusmiljø. Sju av de ti barna politiet mente hadde størst risiko for å dø, var jenter.

I april 2011 åpnet daværende barneminister Lysbakken institusjonen Jentehaugen på Os for å skille jenter som ruser seg fra barn som kan bli fristet til å prøve. Jentehaugen har bare plass til maksimum fire jenter.

En av Ragnhilds nære venninner, Cecilie Krokli, sier unge jenter helt ned i 13-årsalderen som er hentet hjemmefra lett blir påvirket av eldre ungdommer opptil 18 år som har lang erfaring med rus. «Jeg har ruset meg med Ragnhild. Vi stakk av i lag, vi gjorde mye dumt. Når du bor på en barnevernsinstitusjon, så bor du gjerne med andre som har rusproblemer. De får deg gjerne til å prøve andre ting og du blir nysgjerrig og får lyst til å utforske... Ragnhild visste at dop var farlig. Det hadde vi jo lært i femte klasse. Hun ville jo ikke dø.» Det Ragnhild ville, var å bli flyger.

Når 12-13 år gamle barn oppsøker kjente omsetningssteder for narkotika som Plata i Oslo og Nygårdsparken i Bergen trenger de hjelp umiddelbart. Bergen kommune støtter et prosjekt for å forebygge rusadferd blant barn helt ned i tiårsalderen. Da Ragnhild var ti år gammel, ringte hun politiet og varslet om vold hjemme. Politi og barnevernstjeneste avsluttet saken etter å ha henvist foreldrene til familieterapi. De gikk aldri. Neste gang Ragnhild kom i kontakt med barnevernet, var da hun ble hentet på skolen som fjortenåring. Da mente hun selv at hun ville klare seg bedre på egen hånd. «Når man blir revet bort fra sitt eget liv, hjelper ikke hjelpen man får... Rusen tok overhånd, den fanget meg.»

I september 2011 leverte et statlig oppnevnt barnevernpanel under ledelse av Helen Bjørnøy en svært omfattende liste over hva som må til for å beskytte våre barn bedre; ressursene må stå i samsvar med oppgavene, barn må få én tillitsperson, unge må få større innflytelse over eget liv, og det er vårt felles samfunnsansvar å sørge for at barn får hjelp så tidlig som mulig.

Vårt ansvar er å melde fra når vi blir bekymret for et barn. Statens ansvar er å følge opp bekymringsmeldingene slik at barn får den hjelpen de trenger for å vokse opp. Lysbakken lovet den største reformen i barnevernet på 20 år. Hvem overtar Lysbakkens skreddersøm før dagens lappeteppe rakner ytterligere? Påtroppende barneminister må skynde seg å lappe sammen bitene før flere barn faller gjennom.

Ragnhild døde fordi hun ikke fikk rett hjelp tidsnok. La arven etter Ragnhild og Kristiane være et bedre barnevern som er kompetent og villig til å gi hvert barn bedre beskyttelse, omsorg og kjærlighet. Så lenge Ragnhild levde, levde hun i håpet. «Jeg vil ikke tenke noen andre tanker enn den tanken som sier at ting vil gå bra. Jeg har kanskje alt for høye forhåpninger.»