HOLDER PREKEN: Dette bildet, fra en video som ble lagty ut lørdag, viser Abu Bakr al-Baghdadi i en moské i Irak. Foto: AP/NTB Scanpix
HOLDER PREKEN: Dette bildet, fra en video som ble lagty ut lørdag, viser Abu Bakr al-Baghdadi i en moské i Irak. Foto: AP/NTB ScanpixVis mer

«Kalifen» i Aleppo

Det såkalte kalifatet som er opprettet av militante islamister i Syria og Irak, blir av mange muslimer sett på som en vits, men det betyr ikke at det er ufarlig, skriver Jan-Erik Smilden.

Kommentar

EN HEL VERDEN sperret øynene opp da islamistgruppa Den islamske stat i Irak og Levanten, ISIL, forrige søndag erklærte at den hadde gjenopprettet det islamske kalifatet under sin leder, Abu Bakr al-Bagdadi. Fra nå av skulle al-Bagdadi omtales som kalif Ibrahim, hersker over Den islamske stat, et område som de militante og brutale islamistene har sikret seg kontroll over og som strekker seg fra Aleppo i det nordlige Syria, til Diyala, seks-sju mil nordøst for den irakiske hovedstaden Bagdad og mot grensa til Iran.

Ved at ISIL har erklært al-Bagdadi, som er i begynnelsen av 40 åra og hvis døpenavn er Ibrahim, som kalif, har de utfordret store deler av den muslimske verden. Kalifen er nemlig regnet som profeten Mohammeds etterfølger. Svært mange tar ikke utnevnelsen på alvor.

MEN DET GJØR han sjøl. Den 21 minutter lange videoen av ham som ble offentliggjort lørdag fra stormoskeen i Aleppo, skal angivelig være tatt opp under fredagsbønnen dagen før. Dette var den første fredagsbønnen i den muslimske fastemåneden Ramadan og har derfor ekstra stor symbolsk betydning, særlig fordi en del militante islamister mener at dette ikke bare er en måned for faste, men også for å føre krig mot fiender. Og «kalif» Ibrahim levde opp til dette mantraet: Han oppfordret alle muslimer til å støtte Den islamske stat, gå inn i dens organisasjon og drepe alle muslimer som er imot ham.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Allah vil at vi skal drepe hans fiender og utføre hellig krig for hans skyld, sa «liksomkalifen», omgitt av livvakter med kalasjnikov-geværer, i sin første offentlige opptreden. For al-Bagdadi har holdt seg skjult, og det eneste bildet av ham som er offentliggjort, kom fra det irakiske innenriksdepartementet i Bagdad i januar i år. Han har gått under navnet «den skjulte sjeik».

DET FINS IKKE så mange opplysninger om al-Bagdadi, men den britiske avisa The Telegraph har vært i den fattige bydelen Tobchi i Bagdad, der terroristlederen tilbrakte sin ungdomstid. Avisas medarbeider har snakket med naboer som omtaler ham som sky og motstander av vold. Han bodde i et lite rom ved siden av en liten moské og spilte fotball på laget til moskeen. Han skal ha vært en av de beste spillerne.

Men nå er han i verdens søkelys, av noen omtalt som nåtidas verste terrorist og med en USA-utstedt belønning på ti millioner dollar til den som dreper eller fanger ham. Noen stor legitimitet blant muslimene har han ikke. Yousef al-Qadawari som regnes blant de mest innflytelsesrike islamske religiøse ledere, også blant militante islamister, har erklært kalifatet ugyldig ifølge sharialovene. Det er ingen fordel for en mann som tar sikte på å bli den politiske og religiøse lederen for verdens muslimer.

MEN DEN ISLAMSKE STAT har penger og våpen - og nå tilgang på olje. Det blir hevdet at gruppa fikk med seg hundretalls millioner dollar fra banker og offentlige institusjoner da Aleppo ble okkupert og seks millioner dollar da Tikrit falt. Fra før av har organisasjonen store økonomiske verdier, blant annet gitt av søkkrike sunnimuslimske familier på Den arabiske halvøy, og tilgang på store våpenarsenaler. Det er først og fremst pengene og våpnene som har gjort ISIL til den sterkeste opprørsgruppa i Syria, og disse ressursene har vært en medvirkende årsak til at mange, spesielt ungdommer fra andre grupper - men også sivilister - har sluttet seg til den. Og fremdeles strømmer det nye rekrutter til.

Sjøltilliten er det ingenting i veien med. Ved å opptre offentlig i Aleppo vil al-Bagdadi vise verden at han både har den støtte og det sikkerhetsapparatet som skal til for at han føler seg trygg og at han vil konsolidere sin stilling.

MEN MANGE ikke-muslimske eksperter tar ham heller ikke alvorlig. Den svenske forskeren Aron Lund kaller opprettelsen av «kalifatet» latterlig og omtaler territoriet ISIL kontrollerer som en lekeplass. Han mener også at opprettelsen skjedde for å vise at al-Qaida nå ikke lenger er verdens ledende terrornettverk. Osama bin Ladens store mål var å gjenopprette kalifatet som i 1924 ble oppløst av Mustafa Kemal, seinere kjent som Atatürk. Bin Laden mente alt hadde gått til hevete med muslimene siden kalifatet ble oppløst.

Så spørs det hvor stor Den islamske stat blir. Én ting er å vise styrke, noe helt annet å provosere, slik al-Bagdadi nå har gjort. Enkelte sunnimuslimske grupper har allerede sagt de vil gå imot ham. Den sjia-kontrollerte staten Irak raser, både av politiske og religiøse grunner. For sjiaene var imam Ali, profeten Muhammeds fetter og svigersønn, den siste kalifen i islamsk historie. Derfor føler også Iran seg nå ekstra provosert.

Én ting er i hvert fall sikkert, «kalif» Ibrahim vil ikke få et ettermæle som sin «forgjenger» Harun al-Rashid, som på 7-800-tallet skal ha gått forkledd i Bagdad om natta for å se om undersåttene hans oppførte seg skikkelig og redelig, og som sørget for at folk i byen kunne være trygge.