TRENGER TID:  Først når utøverne er fullstendig utviklet kan vi vite hvem som var de virkelige talentene, skriver kronikkforfatteren. Illustrasjonsfoto: Gorm Kallestad / NTB Scanpix
TRENGER TID: Først når utøverne er fullstendig utviklet kan vi vite hvem som var de virkelige talentene, skriver kronikkforfatteren. Illustrasjonsfoto: Gorm Kallestad / NTB ScanpixVis mer

«Morgendagens idrettshelter»?

Barn og unges utvikling er omtrent umulig å forutse.

«Hva er det egentlig som driver unge idrettstalenter?» Spørsmålet ble stilt i forbindelse med TV Norge sin nye serie «Morgendagens idrettshelter» som hadde premiere sist torsdag. Og selv om serien forsøksvis ønsker å gi et annet inntrykk, er svaret dessverre unektelig: overivrige foreldre og trenere uten kompetanse på barns utvikling og forståelse for de unges beste.

I serien møter vi tydelige eksempler på tidlig seleksjon, det vil si utpeking av framtidige topputøvere i ung alder. Dette baserer seg som oftest på at trenere mener å ha identifisert en utøver som de anser som mer talentfulle enn de resterende i aldersgruppen, og derfor bør satses ekstra på. Men på hvilket grunnlag kan man si at et en ung utøver er mer talentfull enn andre? Er talentet en følge av spesielle medfødte evner, eller kommer det av systematisk og allsidig utvikling av ulike ferdigheter? Og ikke minst: Sier ferdighetene som framvises i øyeblikket noe om hvem som har størst potensial til å nå langt på sikt?

Alt i alt vil forståelsen av hva det innebærer å være et «talent» være svært subjektivt. Slik jeg ser det, brukes talentbegrepet ofte som en «unnskyldning» for å legitimere at enkelte unge utøvere blir valgt ut foran andre - uten at man på en god måte kan argumentere for valget. Valget baserer seg ofte på unges prestasjoner og resultater akkurat nå heller enn deres muligheter for utvikling og modning over tid. Dette tilfredsstiller på sikt få andre enn treneren på sidelinja og overivrige foreldre som lever ut sine egne drømmer gjennom barna.

Kenneth Myhre, student, master i kroppsøvings- og idrettsvitenskap, Høgskolen i Nord-Trøndelag
Kenneth Myhre, student, master i kroppsøvings- og idrettsvitenskap, Høgskolen i Nord-Trøndelag Vis mer

De som jobber i barne- og ungdomsidretten bør selvsagt vite at stort sett alle undersøkelser som er utført på feltet støtter tankegangen om at barn og ungdom gjennom oppveksten bør få en allsidig og helhetlig stimulering av fysiske, psykiske, motoriske og taktiske ferdigheter. Den allsidige utviklinga er et viktig fundament som skal motivere til videre deltakelse i idrett, samtidig som det også bidrar i et langsiktig perspektiv til at utøverne kan nå høyest mulig prestasjonsnivå når de blir eldre (les: voksne).

For én ting er viktig å huske: barn og ungdom har kropper som er i stadig utvikling, og er derfor påvirkelige for stimuleringa de utsettes for. Dette gjør at barn og ungdom er svært mottakelige for å skape et solid fundament med allsidig idrettserfaring, men også svært sårbare for manglende allsidig stimulering. Å overse denne muligheten gjennom å velge ut talenter som spesialiseres i en enkelt idrett i ung alder, vil fra mitt synspunkt derfor være et svik mot barna.

I den forbindelse er det viktig å peke på spesielt en ting som går igjen i de fleste internasjonale studier på suksessfulle idrettsutøveres utvikling: utøverne som presterer på høyt internasjonalt nivå i senioralder har til felles at de har en svært allsidig aktivitetsbakgrunn. De har vært mye i aktivitet og prøvd flere ulike idretter gjennom oppveksten, men spesialiserte seg ikke i en enkelt hovedidrett før de nådde junioralder. De hadde derfor en seinere prestasjonsutvikling i hovedidretten sammenliknet med utøvere som ble spesialisert tidligere, og var ikke nødvendigvis sett på som de største talentene i ung alder. Derimot fikk de en lengre idrettskarriere, og hadde en jevn progressiv utvikling uten særlige skadeavbrekk. Dette fordi deres bakgrunn ga dem en solid grunnmur med allsidig og motiverende trening, samtidig som innholdet i treninga hele tiden var tilpasset deres utvikling.

Utøvere som tidlig ble plukket ut som talenter og peilet inn mot spesialisering i en bestemt idrett i ung alder viste på sin side en raskere ferdighetsutvikling i «hovedidretten» i ungdomsårene sammenliknet med dem som fortsatte med allsidig idrettsutøvelse. Utviklinga viste seg derimot å avta gjennom junioralderen og deres prestasjoner utmerket seg etter hvert mindre og mindre. Dette, sammen med mye ensforming trening, gjorde at disse utøverne i langt større grad mistet motivasjonen for å drive med idrett på høyt nivå da de nærmet seg senioralderen.

Vi kan derfor si at problemet oppstår når trenere og foreldre har et statisk syn på talentbegrepet. Dersom de som jobber med unge utøvere ser på talent som noe man «er» eller «ikke er», undergraver man det faktum at barn og unges utvikling er omtrent umulig å forutse. Det er derfor svært viktig at de som jobber med unge idrettsutøvere har kjennskap til den betydningen utøverens utviklingsnivå har for prestasjonene i øyeblikket. Ulikt utviklingsnivå blant utøverne skaper en biologisk aldersforskjell innad i årsklassene, og dette gjør sitt til at enkelte nødvendigvis utmerker seg i ung alder. Man vet derimot ikke sikkert om det er akkurat disse som aller størst potensial på sikt. Og om andre da avskrives, risikerer man at utøvere som ikke presterer på nivå med de beste i ung alder, aldri får mulighet til å realisere hele sitt potensial - samtidig som de utvalgte «talentene» kan bli utbrent av et for tidlig hardt og målrettet fokus.

Felles for alle barn og ungdom, uansett hvilke prestasjoner de utviser i øyeblikket, er at det alltid finnes områder de kan utvikle seg på. Med et dynamisk syn på talentbegrepet ser treneren, når han vurderer hvem som er talenter og ikke, på hvilke egenskaper utøveren faktisk kan utvikle videre over tid. Et slikt syn vil åpne opp for at flere utøvere potensielt er «morgendagens idrettshelter». Samtidig tar det høyde for at vi aldri kan forutsi en utøvers toppnivå. Først når utøveren er fullstendig utviklet kan vi vite hvem som var de virkelige talentene.

Følg oss på Twitter

Med serien «Morgendagens idrettshelter» sender TV Norge ut mange uheldige signaler både til foreldre og ivrige barn og unge om hva som kreves for en gang i framtida å kunne stå øverst på en premiepall i for eksempel VM eller OL. Hvem som blir morgendagens idrettshelter avhenger av svært mange faktorer, og topp-prestasjoner i 11- 16 årsalderen er langt ifra den viktigste. Dette må både foreldre, trenere og unge utøvere være klar over!