«Nei, Media!»
Takket være dere i media, har jeg begynt å lide av sporadiske følelser av sympati for Anders Behring Breivik.
Jeg er en person med en noenlunde velfungerende fantasi, og er derfor i stand til å se forholdsvis eksplisitt for meg hvilket helvete som må ha funnet sted i Oslo og på Utøya 22. Juli i fjor. Men denne visualiseringsevnen viser nå, i kjølvannet av rettssakens mediedekning/-reaksjon, også sin bakside. Jeg ser for meg journalister og kringkastere, historikere og profesjonelle synsere, alle snublende over hverandre med fullkropps kaffeskjelve og skrekk i blikket, desperate etter å bevise ovenfor befolkningen at hvert eneste ord som faller ut av munnen til Breivik er ord verdig bare en idiot.
Jeg ser for meg den glinsende svettedråpen som triller ned fra panna og fester seg i snurrebarten på historikeren som ler nervøst mens han forklarer hvor komplett retardert Breivik må være for å tro at Frankrike praktiserte dødsstraff ved halshogging helt fram til 1960, en bommert på hele 17-21 år.
Jeg ser for meg den halvspiste pennen som drypper mer spytt enn blekk ned i notatblokka til journalisten som febrilsk prøver å finne så mange tvilsomme ord og fraser som mulig i referatene av Breiviks ymse utsagn, før avisa går til trykk.
For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn
Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.
Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
Vi bryr oss om ditt personvern
Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger
