«Should I stay or should I go?»

Jeg vurderer å gi meg som lærer fordi jeg rett og slett ikke orker å aldri rekke å gjøre jobben min slik jeg vet at den skal gjøres.

UTSLITT: «Grunnen til at jeg sterkt vurderer å gi meg som lærer er ikke at jeg kan for lite, den dårlige lønnen eller at jeg må betale min egen kaffe og mitt eget julebord. Det er heller ikke at det for mange elever i klassen eller at elevene kartlegges. Grunnen er at jeg er utslitt», skriver kronikkforfatteren. Illustrasjonsfoto: Bjørn Sigurdsøn / NTB Scanpix
UTSLITT: «Grunnen til at jeg sterkt vurderer å gi meg som lærer er ikke at jeg kan for lite, den dårlige lønnen eller at jeg må betale min egen kaffe og mitt eget julebord. Det er heller ikke at det for mange elever i klassen eller at elevene kartlegges. Grunnen er at jeg er utslitt», skriver kronikkforfatteren. Illustrasjonsfoto: Bjørn Sigurdsøn / NTB ScanpixVis mer
Meninger

If I go there will be trouble

And if I stay it will be double

So, politicians, come on and let me know (…)

Should I stay or should I go now? (Fritt etter The Clash)

Jeg er lærer i grunnskolen og svært glad i jobben min. Ledelsen ved skolen min er ambisiøs med høye mål for hva jeg skal oppnå på vegne av elevene, og som er til stede i klasserommene for å gi oss lærere oppfølging, støtte og veiledning. Likevel er jeg veldig usikker på min framtid i skolen.

Særlig i etterkant av Johan Hatties metaanalyse over hvilke faktorer som påvirker elevers læring, blir det trukket fram at lærerne er avgjørende for at skolen skal lykkes med sine mål. I henhold til arbeidstidsavtalen for lærere skal jeg og mine kolleger undervise 19,5 klokketimer pr. uke. Som kontaktlærer blir en av disse timene gjort om til kontortid som brukes til å følge opp elevene, kontakt med foreldrene osv. Enkelte andre oppgaver gir også et såkalt nedslag, slik at majoriteten av lærere har ti timer til for- og etterarbeid til rundt regnet 18 timer undervisning pr. uke. Resten av tiden blir disponert av arbeidsgiver og brukes til leksehjelp, ulike prosjekter på skolen, skoleutvikling, kompetanseheving og møtevirksomhet.

Jeg har altså rundt regnet 30 minutter til å forberede og oppsummere hver undervisningstime. Hvis for- og etterarbeid skal vektes likt, har jeg 15 minutter før og etter hver undervisningstime. På denne tiden burde jeg gå gjennom hvert steg i elevenes læringsprosess slik at jeg i størst mulig grad kan forberede veiledning tilpasset hver enkelt elev, og finne fagtekster og oppgaver som er tilpasset elevenes nivå. Etter undervisningen skal jeg oppsummere elevenes framgang slik at jeg har et godt utgangspunkt for neste time, rette eventuelle prøver og lekser, og gi tilbakemelding på elevenes arbeid. Fellesmateriell som er brukt må gjøres klart til neste lærer.

Å undervise er så mangt: jeg skal være foredragsholder, veileder, motivator og entertainer. Elevene må ha et mål å jobbe mot og tilbakemeldinger som gir hver enkelt innsikt i sin egen læringsprosess. Samtidig skal jeg forsterke positive sosiale relasjoner til elevene, rose framskritt, ta tak i uønsket atferd, følge opp bekymringer av ulike art, og oppsummere elevenes læringsutbytte i slutten av timen.

I etterkant av Stortingsmelding 30 (2003- 2003) «Kultur for læring» har lærerne fått en rekke nye arbeidsoppgaver i tillegg til å undervise, uten at dette har ført til en oppdatert arbeidstidsavtale for lærerne.

Skolene jobber systematisk med kompetanseutvikling, men altfor ofte er kursingen en oppsummering av noe jeg allerede kan teoretisk, men som er vanskelig å få til i klasserommet. Det er begrenset hvordan teori om klasseledelse gjør undervisningen bedre når vi lærere ikke har tid til å observere hverandre og diskutere det vi gjør i klasserommet. Skal lærere bli bedre må ledelse og kollegaer være regelmessig til stede i klasserommene slik at vi sammen kan utvikle hverandre så vi kan løfte hver enkelt elev.

Dette krever tid. Tid skoler med dårlige resultater ikke har, fordi vi stadig starter opp nye utviklingsprosjekter. Disse prosjektene er frivillige i den grad at skolen får midler dersom vi sier ja. Fristene for å melde seg på er ofte så korte at det er ikke er mulig å drøfte med de ansatte om dette er noe vi tror vil berike vår praksis, eller vurdere hvordan dette tiltaket passer inn i skolens pedagogiske plattform. Skoler hiver seg rundt og sier ja til enda et initiativ som fører til foredrag og nye fokusområder stikk i strid med hva forskning om skoleutvikling sier, og som ironisk nok går ut over det vi faktisk skal gjøre: gjøre det mulig for hver enkelt elev å nå sitt fulle potensial.

Til dere som skal satse på skolen, beholde de gode lærerne, utvide skoledagen med idrett og kulturtilbud, begynne med karakterer på barnetrinnet og åpne for større konkurranse mellom privat og offentlig skole og jeg vet ikke hva: Grunnen til at jeg sterkt vurderer å gi meg som lærer er ikke at jeg kan for lite, den dårlige lønnen eller at jeg må betale min egen kaffe og mitt eget julebord. Det er heller ikke at det for mange elever i klassen eller at elevene kartlegges.

Grunnen er at jeg er utslitt. Jeg orker rett og slett ikke å hele tiden oppleve at jeg ikke rekker å gjøre jobben min slik jeg vet at den skal gjøres.

Jeg bruker mye av tiden min på å implementere tiltak som tilsynelatende er enkel løsning på kompliserte utfordringer, i stedet for å arbeide sammen med kolleger om å forbedre elevenes læringsutbytte. Jeg går på akkord med det jeg vet elevene trenger hver eneste dag, og som en lærer med faglig stolthet og ambisjoner på vegne av elevene tar dette knekken på min motivasjon og arbeidslyst.

Så «Should I stay or should I go now?» Så langt i valgkampen er det lite som inspirerer meg til å bli.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.