«Upper ten» jubler

De aller rikeste betaler bare en prosent av sin formue og inntekt i skatt. De ser nå fram til at den nye regjeringen skal la dem få slippe med enda mindre, skriver Stein Aabø.

FORMUENDE: Kjell Inge Røkke portrettert sommeren 2012 på verandaen utenfor hans egen private losje på Aker Stadion. FOTO: Erik Hattrem
FORMUENDE: Kjell Inge Røkke portrettert sommeren 2012 på verandaen utenfor hans egen private losje på Aker Stadion. FOTO: Erik HattremVis mer
Meninger

Mens vi venter på regjeringens tilleggsproposisjon, fordyper vi oss i skattelistene. De viser at de rikeste i landet betaler mer i skatt enn de fattigste. Men de betaler ganske lite i prosent. Svært mange superrike betaler mesteparten av sin skatt gjennom formuesskatten. Kjell Inge Røkke er kroneksempelet. Han betaler 0 kroner i inntektsskatt, men er ikke nullskattyter fordi han må betale formuesskatt. Den utgjør om lag en drøy prosent av formuen. Olav Thon betaler litt mer, ca. 1,25 prosent, fordi han også betaler inntektsskatt. Johan H. Andresen betaler også en drøy prosent, siden han i tillegg til formue har 9 millioner kroner i inntekt.

Men penger har de. Røkke har en formue på nesten 10 milliarder kroner og betaler nesten 100 millioner kroner i skatt. Thon har i likhet med Røkke nesten 10 milliarder kroner i formue og betaler 124 millioner kroner. Andresen har 6,7 milliarder kroner i formue og betaler 74 millioner kroner i skatt. Stein Erik Hagen har en formue på 1,2 milliarder kroner og betaler 14 millioner i skatt. Men han har til gjengjeld tatt ut 1,5 milliarder kroner skattefritt i sommer, ifølge Finansavisen. De har til Maldonsalt i maten. Selv om Norge angivelig er den siste Sovjet-stat.

Nå vil regjeringspartiene redusere formuesskatten. Over tid vil de fjerne den, fordi de mener den gjør mer skade enn gagn. I regjeringsplattformen heter det at de vil «trappe ned formuesskatten ved å heve bunnfradraget og senke satsen». Høyre tallfestet dette tidligere i år til et bunnfradrag på 20- 25 millioner kroner, altså at man ikke skulle betale formuesskatt på formuer som er lavere enn beløp i denne størrelsesordenen. For de aller rikeste vil ikke et slikt bunnfradrag bety så mye. Det er først når satsene senkes, og eventuelt hele skatten fjernes det vil jubles. Men Høyre er ikke alene i regjering. Fremskrittspartiet har også sine egne meninger om dette. Hva de sammen legger fram om et par uker, blir derfor interessant. Olav Thon, som flagget sin støtte til Frp i valgkampen, sier han håper de reduserer formuesskatten allerede i høst. Det gjør de sikkert. Kunne Jens Stoltenberg øke bunnfradraget i formuesskatten til 1 million kroner, bør vel Høyre og Frp være «bedre».

Tidligere finansminister Sigbjørn Johnsen har i alle år hatt en forkjærlighet for en grafisk illustrasjon som viser hvordan den yrkesaktive del av befolkningen finansierer den yngre og den eldre. De yrkesaktive betaler skatter og avgifter og gir et netto bidrag til barn og pensjonister. Illustrasjonen viser på en enkel måte hvordan vi som samfunn sørger for våre barn og våre eldre. Skatt er fordeling. Ikke bare mellom generasjoner. Men også mellom personer med henholdsvis høy og lav inntekt. Det er tradisjon i Norge å skatte etter evne og få etter behov.

I år viste Johnsen enda en graf med entusiasme. Den viser hvordan skattebyrden gjennom de siste åra har økt for den aller rikeste delen av befolkningen. En tredje graf viser skattesystemets betydning for inntektsfordelingen. Hvis vi måler inntekter mellom rike og fattige før skatt og overføringer, er ulikhetene i Norge store, tilsynelatende større enn de er i USA og Storbritannia. Etter skatt og overføringer er ulikhetene i Norge blant de aller minste i OECD-området. Norge er både blant de rikeste og de likeste land i verden.

Dette har selvfølgelig ikke kommet av seg selv. Det er resultater av bevisst politikk og bevisste endringer i skattesystemet. Spørsmålet nå er hva som skjer med den såkalte Gini-koeffisienten, som måler ulikhet, når Høyre og Frp gjennomfører sine skattelettelser. Det er helt klart at det er de rikeste som får mest ut av lettelser i formuesskatten, siden det bare er en liten andel av befolkningen som betaler denne skatten. Den rødgrønne regjeringen har gitt økt bunnfradraget fra 151 000 kroner til en million og slik sett sørget for skattelettelser til flere hundre tusen husholdninger i middelklassen. Statistisk sentralbyrå bekrefter i en rapport at dagens skattesystem er mer omfordelende enn det som gjaldt i 2005. Men endringene er løst innenfor skattenivået fra 2004. Det må vel kunne kalles å «forandre for å bevare».

Hvis Norges aller rikeste hadde anstrengt seg mindre for å skatte lite av sin reelle inntekt, hadde trolig deres argumenter om lavere formuesskatt stått sterkere. Finansminister Siv Jensen bør derfor både holde på sin omsorg for folk flest og beholde den praksis Finansdepartementet hittil har holdt seg til. Det skal bare mangle om ikke også milliardærer betaler skatt i forhold til sin velstand.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.