MASSEVIRKNINGSLOVEN: På brusfabrikken har de tilsatt brusen ekstra CO2 for å gjøre den brusende, men når korken tas av, blander gassene i luft og væske seg med hverandre og søker likevekt. Foto: AP / NTB Scanpix
MASSEVIRKNINGSLOVEN: På brusfabrikken har de tilsatt brusen ekstra CO2 for å gjøre den brusende, men når korken tas av, blander gassene i luft og væske seg med hverandre og søker likevekt. Foto: AP / NTB ScanpixVis mer

«Vår» norske naturlov

I dag er det fest på universitet i Oslo. Det er 150 år siden massevirkningsloven ble formulert.

Kommentar

Dette er nok en begivenhet du ikke var klar over. Ikke vet du hva massevirkningsloven er, ikke kjenner du de to vitenskapsmennene som formulerte den, Peter Waage og Cato Guldberg, og generelt er du kanskje ikke så opptatt av lovmessighetene i naturen.

Men hvis jeg nå forteller at massevirkningsloven er i anvendelse når du åpner en brusflaske og noen skvetter av innholdet bobler over flaskekanten, så nikker du kanskje gjenkjennende. For det som da skjer er at CO2-gassen i lufta og CO2-gassen i brusen raskt sørger for at de kommer i likevekt.
På brusfabrikken har de tilsatt brusen litt ekstra med CO2 for å gjøre den brusende, men når lokket tas av, blander gassene i luft og væske seg med hverandre og søker likevekt.

Ute i naturen foregår dette hele tida, for eksempel mellom luft og hav. Men den virker også i store kjemiske systemer. Når for eksempel et batteri i mobiltelefonen er utladet, er det en slik massevirkning som er ute og går, og som har fått stoffer i likevekt. I det hele tatt: Massevirkningsloven er i funksjon i alle systemer der noe omdannes fra noe til noe annet.

Dette er en kjemisk grunnlov, den eneste naturlov formulert av norske vitenskapsmenn. I dag ville den ha skaffet forskerne en Nobel-pris i kjemi. Men Waage og Guldberg måtte ta til takke med kongelig heder, samt at de ble verdensberømt innenfor det kjemiske vitenskapsmiljøet.

De to var et merkelig par, som fant hverandre så hjertelig som realfagstudenter at de ikke bare løste kjemiske gåter, men de besvogret hverandre også på kryss og tvers. Her går Bull og Riddervold og Guldberg opp i en høyere enhet hos begge. Det er som om massevirkningsloven virket også på dem og deres kjærlighetsforhold. For det må ha vært en underlig likevekt mellom dem, både sosialt og vitenskapelig. Som forskere passet de som hånd i hanske; Waage, som hadde en finger med i det meste i det enkle samfunnet Norge var midt på 1850-tallet, hadde en utrolig arbeidskapasitet. Han utførte målingene, mens Guldberg med sin matematikk utviklet modellene. På kjemisk institutt har de ennå prøvene han tok da han avslørte et giftmord i Fredrikstad.

Waage var både kristen og avholdsmann, men la grunnlaget for beskatningen av de ulike styrkegradene i øl. Han skrev salmer («Så ta da mine hender») og startet og drev KFUM. Han vokste opp på gård på Hidra ved Flekkefjord, og av utseende så han visstnok ut som et av trollene på Hedalsskogen.

Guldberg var mer fornem i sin framtoning. Han var av god embetsmannsslekt, med statsråd Hans Riddervold blant sine mest kjente nære slektninger, og teller Cathinka, en av sykepleiepionerene i Norge, og Gustav Adolph, professor i anatomi som undersøkte skjelettene i Osebergskipet, blant sine søsken. Guldberg hadde også fingre i mye utenom sitt fag.

I dag blir de to hyllet både i Universitetets Gamle Festsal og i Det Norske Vitenskapsakademi. Og hvem starter festen? Jo, selvfølgelig Guldbergs Akademiske Kor, grunnlagt av halvbroren Ansgar, bergingeniør og sangpedagog.