Anmeldelse: Clare Mackintosh, «Etter slutten»

Lar du barnet ditt leve eller dø?

Det er det umulige spørsmålet britiske Mackintosh stiller i sin uhyggelig intense psykologiske thriller. Hun har hentet erfaringer fra eget liv.

UMULIG SPØRSMÅL: Britiske Clare Mackintosh vrir og vrenger på alle sider ved den umenneskelige tematikken i sin psykologiske thriller. Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB scanpix
UMULIG SPØRSMÅL: Britiske Clare Mackintosh vrir og vrenger på alle sider ved den umenneskelige tematikken i sin psykologiske thriller. Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert

BOK: Et foreldrepar stilles overfor en helt umulig avgjørelse. De blir bedt om å ta stilling til hvorvidt deres eneste barn skal få leve eller dø.

Det er den blytunge tematikken i britiske Clare Mackintosh' fjerde utgivelse. Hun er kjent for sine velskrevne psykologiske thrillere, men tross den intense spenningen er ikke «Etter slutten» krim slik vi kjenner sjangeren. Den handler om alle foreldres verste mareritt; at noe skal skje med barnet ditt.

Gråterommet

Pip og Max sitter på intensivavdelingen og våker over tre år gamle Dylan. Han er operert for svulst på hjernen, har ligget i koma, og foreldrene begynner nå å øyne håp om bedring. Så blir de kalt inn på det fryktede stillerommet – også kalt gråterommet. Legen forteller at svulsten har vokst, og at Dylan har omfattende hjerneskader. Han vil være lam fra livet og ned, neppe kunne snakke eller svelge, og kommer til å leve med konstante smerter om han ikke blir medisinert. Legen og sykehuset anbefaler å avslutte behandlingen. Hva tenker Pip og Max?

«Det er urettferdig,» sier jeg lavt. Jeg mener at det er urettferdig å be oss – vanlige mennesker uten medisinsk kunnskap – om å bestemme om noen skal leve eller dø, men da jeg sier det, innser jeg hva jeg egentlig mener. Det er urettferdig at det har skjedd i det hele tatt, at Dylan var frisk og vi var glade, og at noen kastet en granat inn i livet vårt», tenker Pip i en passasje som rommer den umulige tematikken: Hvem kan bestemme over retten til liv? Hva er et verdig liv?

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer