Lar du sønnen din jevnlig plage datteren din?

Det er fremdeles slik at mobbing mellom barn bare kan skje når de voksne ikke griper inn.

LÆRING MOT MOBBING: «Å be skolene lage handlingsplaner for et godt læringsmiljø ville være klokere enn å be dem lage handlingsplaner mot mobbing», skriver artikkelforfatterne. Illustrasjonsfoto: Berit Roald / NTB Scanpix
LÆRING MOT MOBBING: «Å be skolene lage handlingsplaner for et godt læringsmiljø ville være klokere enn å be dem lage handlingsplaner mot mobbing», skriver artikkelforfatterne. Illustrasjonsfoto: Berit Roald / NTB ScanpixVis mer
Debattinnlegg

Vi er alle mot mobbing og har planer og programmer mot dette. Men det er like mye mobbing som før. Kan vi tenke nytt og fokusere på hva vi ønsker oss? Kunnskapsministeren har nedsatt et utvalg som skal bruke to år på å finne nye tanker og tiltak mot mobbing. Tusener av barn i norsk skole kjenner hver dag på at de ikke blir sett eller ivaretatt av de voksne på skolen, tross programmer og handlingsplaner.

Det er fremdeles slik at mobbing mellom barn bare kan skje når de voksne ikke griper inn. Lar du sønnen din jevnlig plage datteren din? Selvfølgelig ikke. Du ser når hun har det vondt, og hun sier fra til deg, fordi hun er trygg på at du stiller opp. Og du stanser hans krenkelser på klokt vis. Vi vil at elever i norsk skole skal være trygge på lærerne sine, slik at de sier ifra når de har det vondt og slik at lærerne ser de når de mistrives, uansett årsak.

Mobbeforskerne har, med støtte fra politikerne, sørget for at vi i dag gir barn og unge skylden for det de voksne har ansvaret for, og de voksne i skolen leter etter mobbing/mobbere. VGs reportasje om «Jack» og lokalavisa Grannar sin reportasje om «Kristin» er bare to av altfor mange historier om barn som krenkes gjentatte ganger - som mobbes - mens skolene lener seg mot handlingsplaner.

Vi får ikke glemme at skolen har forbrutt seg mot elevene når mobbing oppdages, for skolen skal gripe inn ved mistanke/kunnskap om at elever ikke har det bra. «Skjult mobbing» er ingen unnskyldning for ikke å gripe inn. Det er den enkelte elevs opplevelse av læringsmiljøet som skal ligge til grunn for skolens inngripen. En lærer og en rektor vet godt hvordan en sårbar og krenket elev ser ut. Det er slik viten som skal til for å kjenne på mistanken om at en elev ikke har det bra. Og det er denne mistanken opplæringsloven forplikter lærere og rektorer til å handle på basis av.

En løsning er å bygge gode læringsmiljøer. Læringsmiljøet er skolens fundament for elevenes helse, læring og trivsel. Et bevisst og systematisk arbeid med å heve kvaliteten på læringsmiljøet forebygger krenkelse og mobbing, det skaper et bedre grunnlag for å drive effektiv undervisning, og viktigst: Dette virker! NOVAs notat nummer 9/12 peker nettopp på den positive sammenhengen mellom gode læringsmiljøer og bedre karakterutvikling.

Å be skolene lage handlingsplaner for et godt læringsmiljø ville være klokere enn å be dem lage handlingsplaner mot mobbing. Å tydeliggjøre arbeidet for et godt læringsmiljø er samtidig å synliggjøre ansvaret hos rektor og lærerne, der ansvaret fra før av ligger.

Motsatt vil handlingsplaner mot mobbing risikere at vi fortsetter å legge skylden på barna. Vi oppfordrer utvalgets leder til å løfte fram det forebyggende arbeidet. Mobbedebatten preges av folk med sterke meninger, men som dessverre ofte mangler en praksisnær skolefaglig kompetanse. Vi mener derfor at flere skolefolk i utvalget vil bidra positivt.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.