Lar oss tappert underholde

Alle kan jo se at de likner hverandre til forveksling, disse digre og dyre actionthrillerne eller cliffhangerne. «Mission: Impossible» skiller seg fra det store grosset ved en strøken regi, signert Brian De Palma.

De som ikke har noen sans for disse underholdningsmaskinene kan også rolig styre unna denne. Vi som fremdeles tappert lar oss more og underholde av dette, får neppe noen vansker med «Mission: Impossible» heller.

Nostalgi

Filmen fungerer sikkert som en slags nostalgi for amerikanere fordi den bygger på en kjær TV-serie fra 60-tallet over there. Med Tom Cruise både som produsent og hovedrollehaver får vi da atter en saga om edle amerikanere og råtne russere. Hvem sa den kalde krigen er over? Ikke på kino. (Heller ikke på TV, som resirkulerer de gamle russofobiene.) Nok om det. Her igangsettes sirkuset idet en ekssovjetisk superagent er i ferd med å ete seg inn i det amerikanske globale spionnettverket, som jo er kjøpers marked for uvennligsinnede regimer. Mens Tom Cruise som vanlig er en enkel og grei gutt, lager Jon Voight en (i sammenhengen) uventet sammensatt figur som lederen for etterretningsgruppen som skal avskjære ekssovjeterens onde anslag.

Superstunts

Regissøren Brian De Palma («Carrie», «Øyenvitnet», «Blow-Out», «Carlitos vei» m. m. m.) håndterer de fortellertekniske komplikasjonene, med alle deres forflytninger i tid og rom, med sikkerhet og eleganse. Med sjangerens påbudte superstunts og effektoppvisninger. Den beste av dem foregår inne i kanaltunnelen, hvor et dødbringende helikopter opptar jakten på London - Paris-ekspressen. Vi sier ikke mer.