ANALOG JOURNAL: I gamle dager skrev legen med penn i pasientjournalen, i dag foregår det meste på data. Dermed er også faren større for at opplysningene kommer på avveie. Foto: Bjørn Rørslett / NTB Scanpix
ANALOG JOURNAL: I gamle dager skrev legen med penn i pasientjournalen, i dag foregår det meste på data. Dermed er også faren større for at opplysningene kommer på avveie. Foto: Bjørn Rørslett / NTB ScanpixVis mer

Debatt: Pasientsikkerhet

Lar verden snoke i norske pasientjournaler

Hva skjer ved klare lovbrudd som sprer informasjon om norske pasienter over hele verden?

Meninger

Out-sourcing av pasientjournaler til 2,9 millioner innbyggere i Helse Sør-Øst (HSØ) er et nytt skandaleeventyr i helsevesenet. Minst 140 personer i India, Bulgaria, Malaysia og Israel har hatt fri tilgang til norske pasientjournaler.

For få år siden kostet en IT-skandale i HSØ 160 millioner. Sjefen var da Cathrine Lofthus, nå sjef i HSØ og sjef for dagens IT-skandale. Datatilsynet viser til flere alvorlige lovbrudd med hensyn til pasientjournalloven og personopplysningsloven. «Og det finnes ingen formildende omstendigheter i denne saken», skriver Datatilsynet.

De store aktørene – sykehusdirektører, HF-direktører og Sykehuspartner – får en symbolsk bot på ti millioner. Boten for deres fadeser betales av pasientenes tiltrengte ressurser. Mens helsepersonell som snoker i pasientjournaler kan miste jobben, lar HSØ-direktørene over hele verden snoke i norske pasientjournaler – uten represalier. Samtidig påberoper de seg «overordnet ansvar».

HF-strukturen fjernet pasientansvaret i spesialisthelsetjenesten. HF-modellen fikk aldri definert juridisk ansvar, verken for pasienter eller personell! Det store lederspennet i HF-ene har ført til toppledere med helt overflatisk, ansvarsløs og arrogant holdning til eget arbeid. Sykehusdirektører, HF- direktører og styreledere som påberoper seg «overordnet ansvar», og som ikke har «kjennskap til/vært direkte involvert i» IT-skandalen, viser ansvarsløshet på «overordnet nivå».

Skandalen har skapt risiko for pasienter i HSØ. Taushetsbelagte pasientopplysninger er brettet ut internasjonalt. De var tidligere ikke tilgjengelig for pasienten selv engang. I dag blir pasientopplysninger benyttet av kriminelle, som hackerangrepene mot 16 NHS-sykehus i England mot løsepenger i mai 2017, eller direkte angrep mot utsatte pasienter med implantert elektronikk, noe som fikk FDA i USA å tilbakekalle 500000 pacemakere i fjor, beskrevet fra SINTEF i høst ved Marie Moe. «Helsevesenet er den industri i verden med mest dataangrep i dag» (2016 IBM x-force cyber security).

Hva har vi alle direktørene til – når de under dagens datatekniske forhold setter bort hele sitt pasientansvar på internasjonale anbud? Taushetsplikten er underlagt strenge lovhjemler og er et topplederansvar. Var ikke en eller annen oppegående sykehusdirektør i stand til å undersøke saken før noe ble bestemt? Eller er direktørene blitt «overordnede HF-marionetter»?

Det hele viser at HF-modellen dyrker fram en slett ledelseskultur av «hvilende og overordnede» ledere uten pasientansvar med vanntette ansvarsskott for ikke involveres i skyldspørsmål innen «helseindustrien». Opptredenen er som hos industribrødrene i DNB, Telenor, Statoil og andre med «overordnet ansvar», men «uvitende» på et «lavere plan». Mens den gode direktøren «tar på seg støvlene», går ut i sin organisasjon, arbeider med den, kjenner den og sjekker den, sitter dagens toppledere med «overordnende» manipuleringer, bottom line og innsparinger!

Pasientsikkerheten er så viktig og sårbar at ansvaret ikke kan legges på likegyldige HF-direktører. Et nasjonalt, offentlig, anbudsfritt og sykehustilhørende journalsystem bør etableres under Helsedepartementet. Pasientsikkerhet og taushetsplikt må stå i sentrum – med sikre skott mellom sykehus og mot utenlandske entreprenører. Og helseforetaksmodellen må legges ned.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook