Lars - du er en vinner!

Ikke vær lei deg, Lars! I går fikk du Norge til å framstå som en popmusikalsk supermakt. Klint mellom u-landene Finland og Estland oste du av stil, sjarm og humør. Og utrolig nok i en internasjonal GP-finale: Du hadde en bra låt, Lars. Du burde ha vunnet!

Europa skjønte ikke bæret i går kveld. For da de 24 andre landene - altså utlandene - stemte Norge inn til den lunkne sjuendeplassen, sto de i GP-sammenheng for en aldri så liten forbrytelse.

Lars hevet seg over Euro-sølet med glans. Både låt og framføring satt som det skulle. Hadde den vært framført på engelsk, hadde kanskje litt flere enn Polen, Israel og Spania og et par andre land forstått kvaliteten.
På en kveld preget av overdådighet og smakløshet viste også Lars Fredriksen en sjelden sans for stil og måteholdenhet i sin væremåte på scenen.

Men kanskje det er her feilen ligger: Hadde du tatt seieren med gullsko og paljetter på dressen? Kunne du havnet på pallen med utdatert permanentsveis ä la Ungarn? Eller hva med en liten operasjon nedenunder, Lars?

Glemte du sirkuset, forsaket du kitsch-faktoren, forkastet du overdrivelsene, pompøsiteten og de parodiske grepene?
Dette var uansett noe av det som preget en GP-finale som gjør at vi heretter ser på «Stjerner i sikte» som et show preget av tung og bunnsolid kultur.

Derfor forstår jeg godt min bror - og andre - som mellom Frankrike som deltaker nummer tre og England som nummer 16 tydde til Olsenbanden på TV2.
For det var altså så forstemmende dårlig det som ble prestert på NRK at Egon Olsen må framstå som en intellektuell kapasitet av dimensjoner i forhold til de hjelpeløse deltakerne fra Spania, Polen, Romania, Slovakia, Malta, Portugal og Irland.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Sistnevnte land må helt bevisst ha sendt frisørlærlingen Dawn Martin for å unngå seier og dermed en ny skamklipp av landets skrale fjernsynsbudsjett. Noe bedre eksempel på sannhetsgehalten i uttrykket «skomaker - bli ved din lest» har vi ikke sett siden Carl I. Hagen sang på TV for noen år siden.

Men denne sutringen er jo egentlig helt misforstått. Hvorfor bruke krefter på å klage over en slik unik mønstring av «bad taste»-kultur?

På sitt beste er GP så hysterisk morsomt at man bare må ta det på blodig alvor. For hvor vakker og universell popmusikk kan låte når den synges på smidige og på-ingen-måte-kantete språk som tysk, nederlandsk, polsk, rumensk og tyrkisk. Hvilken kulturell forflatning og «etnisk rensking» hele schlagerfestivalen blir utsatt for når hele Euro-hurven fra neste år skal synge på engelsk.

Hele Europa koste seg i går - med den orgien av glamour, pompøsitet og Euro-trash som ble presentert oss direkte fra Birmingham.

Sterkest i kitschsammenheng var nok skautrollet fra Tyskland og hann-hunnen fra Israel. Skjønt mest oppegående musikalsk ved siden av vår egen strålende kristenpopambassadør Lars Fredriksen, var de svarte perlene fra Nederland og England.

Vinneren Dana International vil sikkert bli en kulthit et kvarters tid, men ut over det er han/hun trygt plassert på den popmusikalske søppelhaugen.

Slik sett er alt ved det gamle når det gjelder Grand Prix.

FRISK:</B> Årets EuroSong-finale var preget av et usedvanlig slett nivå, men Lars lyste opp kvelden med sin superfriske, Motown-inspirerte gladpoplåt, skriver Dagbladets anmelder.