Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Lars Barmen

TV-kokken Barmens kjøkken er på tre kvadratmeter. Det inneholder en minikomfyr som står oppå et kjøleskap - og Norges største samling av oljer, eddiker og krydder. Kvaliteten på maten som kommer ut fra hybelkjøkkenet, er i forhold til kvadratmeterplassen den høyeste i Norge.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Han har fått mye skryt siden han overtok for selveste Ingrid Espelid Hovig som hele Norges tv-kokk med programmet «Barmeny».

- Det skal en god rygg til for å bære gode dager, sier tv-kokken jordnært.

LARS BARMEN BOR SAMMEN MED

kjæresten Anita på en hybel på noen-og-tretti kvadratmeter - i Bygdøy allé i Oslo. Nærmere bestemt rett ovenfor restauranten Kastanjen, som han i sin tid var med å starte. Det var på den tida han hadde to jobber og var så overarbeidet at han rømte til mor hjemme i Selje for å kløyve ved i noen uker. Veden ble kløyvd til flis.

Men det er ti år siden - og han er glad han fikk knekken som 26-åring og ikke som 46-åring. Noe av resultatet er i alle fall at 36-åringen fortsatt bor på sin lille hybel.

- Hva skal man med noe mer? spør Barmen - og gir svaret selv:

- Jeg har litt angst... jeg har klaustrofobi for den standardløsninga som 99 prosent av Norges befolkning sverger til: De tar opp et stort lån og betaler gjeld i 25 år. Folk betaler et sted mellom 9 og 15 tusen i måneden for et sted å bo! Hva er det igjen å leve for da? Lite, altfor lite.

- Derfor vil du bo på hybel resten av livet?

- Neppe. Men hvis jeg skal kjøpe meg en større bolig med mye møbler og slikt, så reiser jeg til Japan og jobber som et svin i tre år for å tjene den nødvendige millionen. Så kjøper jeg, smiler Barmen blidt.

Han smiler mye, denne Barmen-karen - kanskje fordi han har innsett hvor privilegert han er?

- Jeg vet ikke, jeg. Jeg er bare så lei at den sosiale måleenheten i Norge er hvordan du bor og hvilken bil du kjører. Når du er 36 år og fortsatt bor på hybel, så er du liksom ikke helt god, sier Barmen, og rister oppgitt på hodet over mentaliteten.

HAN HAR NETTOPP KOMMET

fra en tre måneders reise i Asia - der han har dykket sammen med hai og kjæresten sin, og er om mulig enda mer overbevist om at han ikke vil binde opp så mange penger i bolig og møbler.

- Jeg vet om et alternativ. Nå kan jeg reise store deler av året, sier Barmen. På Asia-turen laget han også fem programmer i serien «Barmeny» fra området.

Det har han de aller beste forutsetninger for å gjøre: Han har arbeidet i fem år i Asia som kokk.

I en periode styrte han 137 personer på et kjøkken på et luksushotell i Malaysia. Etter fem år ble det litt for mye limousiner, tjenere og diamantkjeder rundt ham, så han pelte seg hjem til Norge igjen. Han begynte som sjef for seks på restauranten Lipp i Oslo i stedet. Etter bare et år ble han kåret til Årets Kjøkkensjef.

Og også siden har han holdt styr på grytene og pannene på ymse restauranter - og deltatt i en umasse matkonkurranser med sterke resultater.

- Som hybelboer kjører du vel bare en ferdigpizza i stekeovnen du også, Barmen?

- Nei, absolutt ikke. Det er så trist at så mange mennesker tyr til den slags mat. Akkurat nå, for eksempel, er det mye fin vårkål, veldig bra nypoteter, klasetomater, - og med en skvett vann og litt olivenolje, så har du et veldig bra måltid. Og det går fortere enn å koke spagetti. Bare seks minutter. Det er bare snakk om å gjøre det. Sunt, billig og godt - og du trenger bare ei kokeplate.

BARMEN ER INGEN SNOBB.

Han er fra øya Barmen i havgapet i Sogn og Fjordane, vokste opp i Selje, der han som 12- 13-åring fikk ansvar for å bære inn bruskasser på hotellet. Seinere avanserte han til potetskreller. 15 år gammel reiste han til Åndalsnes, der han begynte på kokkeskole.

- Det er selvsagt en tilfeldighet at jeg ble kokk, sier en av landets beste kokker. Selv liker han ikke å bli titulert som en av de beste, men han strekker seg til å kalle seg en bra kokk.

- I Norge er det så mange bra kokker. Vi er i tetsjiktet så det holder internasjonalt. Det er fordi vi er stolte og at vi ikke kompromisser, fortsetter han.

Som tv-kokk har han et hovedmål: Formidle matglede. Få folk til å leke og eksperimentere mer på kjøkkenet, men samtidig vite hva de gjør.

- Her i Norge lider vi fortsatt av de harde etterkrigsårene i matveien. Vi er litt kuet av et statsstyrt system som sier at vi skal være fornøyd med det vi har og det vi blir tilbudt. Hvis man streber etter noe mer, så er det å være forfinet, for fråtsende, for sær og alt dette der. Norge mistet mye av sin gode matkultur i den tida, og vi har et stykke igjen å gå.

HER ER VI KOMMET INN PÅ

et tema som godeste Barmen virkelig brenner for - og han insisterer på å få fortsette:

- Er det snobbete å forlange fire sorter løk i en butikk? Overhodet ikke! Jeg synes folk skal begynne å kreve mer av butikkene. Være mer aggressive, slå i bordet og kreve mer. Det irriterer meg at vi har et produktstyrt marked. Lang tid med manipulasjon av våre smaksorganer har gjort at vi sitter igjen med produkter som vi tror er originale. Tenk om vi kan ha et marked som styrer produktene. Derfor: Si ifra og vær aggressiv i butikken.

Barmen er tent, entusiastisk og av og til også aggressiv - både i butikken og på skjermen. Barmen er full av energi, som ganske enkelt skyldes at mannen er i god form. Superkokken trener nesten hver dag.

- Jeg liker å utøve sport, men er ikke i nærheten av konkurranseidrett - jeg er av den typen som ikke gidder å se sport på fjernsyn.

Han går i fjellet, sykler mye, sklir på rulleskøyter og holder på med seilbrett, dykking og jaktbueskyting, og er også fingernem: Han har bygd både et seilbrett og en eskimokajakk til seg selv etter en fire tusen år gammel oppskrift. Et småbruk har han også ordnet seg på «blåsihjel-plassen» Barmen på Vestlandet, langt borte fra faksmaskiner og mobiltelefon. Når Barmen kommer til Barmen, er han «out of radio range» som det heter på telespråket, også i Sogn. På alle måter.

Men det er bare en ting som han kan regne for absolutt fast i sitt liv:

- Kokk vil jeg nok være til jeg stuper. Det å føle at du gjør andre glad, er det viktigste du gjør - og jeg gjør det med å lage god mat til folket.

- Hvor viktig er maten for et vellykket selskap?

- Fem prosent. Det kan kanskje høres rart ut at jeg som kokk sier det, men det er sant. Selskapet rundt bordet betyr 85 prosent for opplevelsen, og de ti andre prosentene er resten av miljøet i rundt deg. Du kan få ganske elendig mat og likevel ha en stor opplevelse av måltidet. Det har jeg funnet ut.

Lars Barmen