Lars Bremnes

På det jevne om krig og kjærlighet.

CD: Lars Bremnes, lillebroren til Kari og Ola, styrer skuta trygt og traust inn inn det store følelseslandet på den nye cd-en sin. Han har selv lagd alle sangene og framfører dem i arrangementer som gir mye luft til den lyse, tilbakeholdte sangstemmen til Bremnes. Kjærligheten besynges i mange varianter, fra tittellåtas forvirring over lidenskapens sensasjon til låter om oppbrudd. Uttrykket spenner fra det hoggende dramatiske i en låt som «Anker» til det langdrygt melodramatiske i avslutningslåta «Glør» . Best er Bremnes når han lar noe av handlingen ligge i underteksten, som i «Trond og Julie» . Eller i en fortelling som «Kirgisistan blues» .Bremnes har lagd en plate som føyer seg uanstrengt, men langt fra oppsiktvekkende inn i norsk visepop-tradisjon. Det meste er flinkt, fengende og norsktopp-vennlig, men det store løftet mangler.