Lars Bremnes

Trivelig, velspilt – og anonymt.

CD: Ordet traust, både tekstlig og musikalsk, hefter ved navnet Lars Bremnes, etterfulgt av setningen om at du veit hva du får. Stillstand, noe av det verste du kan beskylde en artist for, rammer Bremnes også på album nummer fem – sjøl om rockeskruen er strammet til noen hakk. Lars er lillebroren i en uvanlig musikalsk familie, der Kari er visepopdronninga og Ola satte Norsktoppen-rekord da han passerte 70 uker på lista med lune «Mi pia, din gutt». Med unntak av en overraskende Spellemannpris for fjorårets «Hjertekaptein», kan ikke Lars vise til de store sangmilepæler. Han er på sporet av noe på «Aldri over» med svenske Lena Jinnegren, «Stein & strå & ur» og tittellåten, men henfaller fort til et trygt og snilt poprockuttrykk der den ene sangen likner litt for mye på den neste. Fine skildringer av naturen og kjærligheten til tross, låtene røsker aldri tak i deg.