Lars Faen: Hvalfangst-helten som ble nazi-profitør

Boka om Lars «Faen» Andersen er effektiv historieskriving.

TØFFE FORHOLD: Mirko Stopar gir et levende og fysisk nært inntrykk av de knallharde forholdene hvalfangsten blir utført under. Her er Lars Andersen alias Lars Faen i aksjon. Bilde fra boka, Hvalfangstmuseet, Sandefjord
TØFFE FORHOLD: Mirko Stopar gir et levende og fysisk nært inntrykk av de knallharde forholdene hvalfangsten blir utført under. Her er Lars Andersen alias Lars Faen i aksjon. Bilde fra boka, Hvalfangstmuseet, SandefjordVis mer

Norsk hvalfangstlitteratur er tynnere enn omfanget av denne omstridte næringen skulle tilsi. Et fire binds historieverk om moderne hvalfangst, en romanserie av Karin Bang pluss et knippe erindringsbøker har vært hovedtyngden i denne litteraturen.

Men bildet er nylig blitt supplert med fjorårets omfattende «Hvaleventyret – Hvordan vi nesten utryddet det største dyret som har levd», skrevet av Andreas Tjernshaugen. Og nå kommer biografien «Lars Faen – Fortellingen om Norges største hvalskytter», om Sandefjord-legenden Lars Anton Andersen (1891-1976), populært kalt Lars Faen i hvalfangermiljøet.

Stopar snublet over Andersen da han gjorde research til et filmprosjekt om argentinsk hvalfangst. Han har også hatt planer om å lage en film med tittelen «En djevel med harpun».

Fra helt til skurk

Det er lett å forstå at Stopar er blitt fascinert. Lars Andersen var en mester i sitt fag, som altså var å være skytter på en hvalfangstbåt. Men han endret sitt image fra helt til skurk da han gikk tyskernes ærend før andre verdenskrig, en tjeneste som fortsatte under krigen. Som medlem av NS ble Andersen dømt til et års fengsel og en skyhøy bot under landssvikoppgjøret.

Dermed ble han skjøvet ut i skyggen og ikke omtalt etter fortjeneste, før han gjorde comeback på 1960-tallet. I vår tid er verken nazisympatisører eller hvalfangst-helter spesielt politisk korrekte. Lars Faen har stort sett havnet i historiens mørke, inntil han dukket opp for et par år siden i Ola Karlsens bok «Profitørene» (2017). En egen artikkel ligger også på digitalmuseum.no.

Anders Jahres imperium

Men dette er det første portrettet i helfigur av denne mannen på over 1,90 og med «knyttnever som fårebein», slik et øyenvitne skildrer ham. Stopar har tatt utgangspunkt i dikteren Jorge Luis Borges utsagn om at en mann som «er forfulgt av sitt eget forræderi» er langt med «kompleks og interessant enn en plettfri mann».

Biografen har spavendt avisartikler og arkivstoff om Andersen, og ellers bygd opp boka rundt historiske kilder om hvalfangstepoken. Mesterskytteren fra Sandefjord er satt inn i en dramatisk ramme som omfatter Norges storhetstid som hvalfangstnasjon, med et høydepunkt på 1920- og 1930-tallet, da Andersen ble en spydspiss i Anders Jahres vellykte erobring av markedet med sitt Kosmos-prosjekt.

Gunnar Larsen

Etter krigen forsøkte Andersen å bli en del av Juan Domingo Peróns drøm om å skape et argentinsk hvalimperium. I denne forbindelsen kommer han tett innpå den fremadstormende, greske rederen Aristoteles Onassis, som boka gir en avslørende skildring av. Lars Faen bidrar i samarbeid med norske myndigheter til å stanse grekerens forsøk på å omgås internasjonale regler.

Kildene er stort sett gjort rede for. Men jeg stusser når en fotnote henviser til «en avisartikkel skrevet av Gunnar Larsen, kilde og dato ukjent». Gunnar Larsen er Dagbladets berømte reporter, seinere sjefredaktør og kjent romanforfatter.

Hans artikkel var et stort oppslag på førstesida til Dagbladet 12. august 1929, og lød slik, ledsaget av fotografier av Andersen og hans sjef Anders Jahre:

«Gunnar Larsen: Store dager i Sandefjord. Den nye æra i hvalfangsten. Dagens mann Anders Jahre og hans kjempeskib. Samtale med ‘Lars Faen’. Den berømte hvalskytter om kunsten å bli en god skytter og om elektrisk harpunering

I artikkelen forteller Andersen om hvordan han går fram under fangsten. I nedtegnelsen av samtalen markerer Larsen sin egen forundrede reaksjon med en stum replikk, formulert med prikker og utropstegn.

«Hvor mange hval kan De ha skutt, spør jeg denne unggutt etsteds i tredveårene.

- Omtrent en 4000.

- ….!....!»

Fikst gjort, av en av de store stilistene i norsk presse. Larsens reaksjon forteller også noe om hvor sensasjonell Lars Faen var som fenomen i sin samtid.

Mot og manndom

Stopar skildrer Andersens «magnetiske», larger than life-aktige utstråling. Han kom selv fra fattige kår og hadde begge føttene godt plassert på dekk, samtidig som han var omgitt av anekdoter og historier om mot og manndom.

Fristet av de enorme fortjenestene som lå i bransjen, lot han seg friste til å svikte Norge og Anders Jahre og gikk i tjeneste for Hitler-Tysklands flaggskip «Walter Rau», angivelig for en fabelsum i lønn. Som Dagbladet skrev: «I hans vestfoldske vokabular er det tre substantiver som går igjen. Det er båtær, hvalær og pengær.»

Valgte bort flaska

Denne boka gjengir historien ut fra det som foreligger av kilder og øyenvitnefortellinger. Boka forteller med fysisk detaljerikdom om en mann som levde dypt og intenst når han stod ved kanonen på dekk, men som også var en familiefar.

På den ene siden var han «en leken, medrivende far og bestevenn». På den andre siden får vi høre at kona Petra «tvang ham til å ta et valg mellom familien og flaska, og siden da var Lars Andersen ganske enkelt avholdsmann». Hvilke episoder som førte til dette ultimatumet, fins det åpenbart få minner om.

Stopar har skrevet en tett og effektiv fortelling om et usedvanlig menneske. Han fører en personlig penn og har disponert stoffet godt. Moralist er han heller ikke, men legger fram hovedpersonens bravader og synderegister på en nøktern og fortellende måte. Boka er blitt et lettlest, anskuelig og viktig kapittel fra norsk hvalfangst farlige, frostbitte og fargerike historie.