LARS KLEVSTRAND

Velment prosjekt som mangler musikalsk fokus og flyter for mye ut i ingenting.

Lars Klevstrand er en god, gammeldags trubadur som hadde sin storhetstid da visesang, gjerne med et politisk budskap, nesten var litt hipt. Han er også formidleren som skal ha ros for at han bringer noen av våre beste lyrikere ut til et større publikum gjennom å tonesette dem. 70-tallets samarbeidsprosjekt «På stengrunn», med Rudolf Nilsen-tekster, er en klassiker, og den jazzifiserte «Riv ned gjerdene!» holder ennå. På «Vinternatt» synes jeg ikke han utnytter mulighetene som ligger i vintertekstene til Hans Børli, Erik Bye, Rudolf Nilsen, Bodil Dyb, Pär Lagerkvist, Inger Hagerup og Harald Sverdrup. Klevstrands egne arrangementer og produksjon blir statisk, og låtene mangler et fokus, selv om åpningen, Børlis «Den kvite børa», er lovende. Problemet oppstår når de øvrige melodiene nærmest spinner rundt samme musikalske tema uten å utfordre. De gode musikerne han har samlet rundt seg, får heller ikke utfolde seg tilstrekkelig, men blir litt for mye statister.