Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Late og svake studenter?

UTDANNELSE: Det satses nå mer enn noen gang på realfagene, både når det gjelder faglig utvikling, engasjement og penger.

Professor Kai Olsen har skrevet en rapport for tankesmia Civita om kvaliteten i norsk høyere utdanning - eller snarere om mangelen på kvalitet, slik han ser det. Han foregir ikke å ha gjennomført noe vitenskapelig arbeid, men kaller sin rapport en «bekymringsmelding» fra en som har lang fartstid bak seg i høyere utdanning.Olsen spissformulerer seg, bl.a. ved å omtale studentene som «late og svake», og det har ført til debatt. Vi trenger en kontinuerlig diskusjon om kvaliteten i vårt utdanningssystem. Likevel er det noen nyanser som fortjener å bli bedre belyst:

OLSENS BEKYMRINGER dreier seg i hovedsak om det fagfeltet han har erfaring fra, nemlig realfagene. I så måte er han bare den siste av en lang rekke fagfolk som har ropt varsku i mange år. Realfagene har blitt nedprioritert og nedvurdert i svært mange år. I dag har vi solid dokumentasjon for å si at dette har ført til at det faglige nivået har sunket, både over tid og i forhold til mange andre land - og at rekrutteringen til høyere realfagsutdanning er svekket. Men det er ikke riktig at det ikke har skjedd noe de seinere år. Den forrige regjering fremmet en omfattende plan, «Realfag, naturligvis!», for å styrke realfagene. Denne planen er seinere fulgt opp, både gjennom Kunnskapsløftet i grunnskolen og videregående opplæring og i forskningsmeldingen «Vilje til forskning». Det satses nå mer enn noen gang på realfagene, både når det gjelder faglig utvikling, engasjement og penger. Heldigvis ser vi allerede noen positive tegn til forandring: Mange videregående skoler rapporterer om en klart økende interesse for realfag, og lærerstudenter velger i større grad fordypning i matematikk. Olsen bør sette seg inn i denne planen og vurdere hva hans egen utdanningsinstitusjon kan bidra med. Gledeligvis har den nye regjeringen annonsert at planen skal følges opp.

DET ER IKKE grunnlag for å hevde at den faglige tilstanden er like dårlig på andre fagområder. På noen områder vet vi med stor grad av sikkerhet at den er mye bedre. Det gjelder for eksempel musikkutdanningen, der rekrutteringen av gode kandidater ser ut til å være svært god. Men generelt er problemet at vi ikke har gode systemer for å vurdere hvordan kvaliteten er og utvikler seg i det norske utdanningssystemet. Den forrige regjeringen fikk etablert et kvalitetsvurderingssystem for grunnskolen og videregående opplæring, og vi var også tilhengere av åpenhet om den faglige kvaliteten. Innenfor høyere utdanning fikk vi etablert Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) - et organ den forrige Stoltenberg-regjeringen ikke ønsket. Men dette blir likevel ikke fjernet nå.I grunnskolen har vi i tillegg fått gode internasjonale komparative undersøkelser. Det er også på vei innen høyere utdanning.Alt i alt får vi med dette et langt bedre grunnlag for å vurdere om Olsens bekymringsmelding kan utvides til å omfatte flere fagområder enn realfagene.

UANSETT TROR JEG Olsen har et viktig poeng: Kvaliteten i høyere utdanning er under press. Det er en naturlig følge av at høyere, akademisk utdanning har gått fra å være et elitefenomen til å bli et massefenomen. Alle har nå heldigvis lik rett til utdanning, og ca. 50 prosent av kullet begynner på en høyere, akademisk utdanning. Men det er helt i tråd med utviklingen i resten av Europa (og andre velutviklede land) og derfor intet særsyn for Norge. De fleste mener også at det er en riktig og nødvendig utvikling: Landene trenger en velutdannet befolkning for å greie seg i den globale kunnskapskonkurransen. Likevel er det nok røster som hevder det motsatte: Hva er vitsen med å utdanne så mange så lenge hvis de bare får en middelmådig utdannelse? Den engelske professoren Alison Wolf har skrevet om det i boka «Does Education matter?» - en slags protest mot Tony Blairs velkjente mantra «Education, education, education». Jeg har ikke fått anledning til å lese boka ennå, men det er uansett en interessant kritikk som også bør drøftes i den norske utdanningsdebatten.Under alle omstendigheter er det ikke dette overordnede perspektivet Olsen drøfter. Hans drøftelse er, på godt og vondt, mer nærsynt og nasjonal: Han vil innføre opptakskrav som sikrer norske institusjoner mer kvalifiserte (og færre) studenter - uavhengig av hva andre land gjør.

DETTE BRINGER meg til mitt siste punkt: Vi har allerede opptakskrav til høyere utdanning i Norge - spørsmålet er bare om de er høye nok. Den forrige regjeringen innførte strengere opptakskrav til bl.a. matematikk- og lærerutdanningen, og vi hadde fått Stortingets tilslutning til å gå videre. I forbindelse med innføringen av Kunnskapsløftet var det derfor bestemt at kravene til å oppnå studiekompetanse skulle skjerpes: Vi skulle generelt styrke fagligheten i grunnopplæringen og i tillegg stille krav om to fremmedspråk og større fordypning i matematikk for å kunne studere. Alt dette bl.a. på bakgrunn av den samme typen bekymringsmeldinger fra akademia og de samme dataene som Olsen viser til.Men dette er nå den nye regjeringen på full fart bort fra: Det andre fremmedspråket er allerede fjernet, og i Soria Moria-erklæringen har man lovet å gi alle adgang til høyere utdanning, bare de har fullført 13 års skolegang - altså en løsning som for Olsen må være det rene mareritt. Soria Moria-løftet er krystallklart, men heldigvis er Djupedals tale preget av tåke og ull. Det gir håp om at regjeringen planlegger en full retrett.

OLSEN SKAL ha ros for å engasjere seg i kvaliteten på norsk høyere utdanning. Det skader sikkert ikke at han er så spissformulert at selv søvngjengere vekkes til live. Men han bør huske at mange, ikke minst innen realfagene i akademia, har engasjert seg lenge og også gjort svært mye for å bedre situasjonen de seinere år. Det har tatt lang tid å bringe oss opp i de problemene vi har i dag. Enkle årsaksforklaringer og kortsiktige løsninger nytter ikke. Jeg er for eksempel ikke fremmed for at elementer i Kvalitetsreformen bør justeres, men jeg føler meg ganske sikker på at den ikke er årsak til realfagenes problemer. De oppsto lenge før Kvalitetsreformen ble innført i 2003.Som utdannings- og forskningsminister erfarte jeg at det er svært mange entusiaster som brenner for realfagene i skolen og akademia. Mitt inntrykk er også at det på mange områder nå endelig skjer noe. Det er fortsatt en lang vei fram, men jeg håper ingen dreper entusiasmen «halvveis» i løpet!

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media
Kode24 - nettavis om utvikling og koding Elbil24.no -  nyheter om elbil KK.no - Mote, interiør, og tips Sol.no - De viktigste nyheter fra nettsider i Norge Vi.no - Quiz, kryssord og nyttig informasjon Dinside.no - teknologi, økonomi og tester Se og Hør - Kjendis og underholdning Lommelegen.no - helse, symptomer og behandling