Late studenter

UTDANNING: I det norske «makelighetssamfunnet» kan vi ikke forvente at vi får resultater uten å sette krav til studentene.

Civita-rapporten (www.civita.no) om kvalitet i høyere utdanning har skapt oppstyr. Ikke minst min uttalelse om «late, svake studenter». Men det som har kjennetegnet denne debatten er at de aller fleste er enige om at vi har et problem. Hvor stort dette er og hva som må gjøres diskuteres selvfølgelig. Unntaket er Anniken Huitfeldt. I de radio-disputter jeg har hatt med henne, har hun forsøkt å avspore debatten. Hun følger opp i Dagbladet med å gi «dårligste karakter» for rapporten. Da har jeg, nå i studentrollen, anledning til å be om en begrunnelse. Den har Huitfeldt ikke gitt.

CIVITA-RAPPORTEN ER en «bekymringsmelding». Ikke et vitenskapelig bidrag. I denne oppsummerer jeg den undervisningsdebatten vi har hatt i Norge i de siste år. Jeg bruker sitater, men siterer sentrale personer innen systemet. Rektor ved NTNU er bekymret over at 80 prosent av de med dårligst matematikk-karakter stryker allerede i første år på sivilingeniørstudiet. Vet han ikke hva han snakker om? Når ledere for norske industribedrifter klager over at norske kandidater ikke holder mål i forhold til dyktige utlendinger, skal vi overse dette? Dersom Huitfeldt vil stryke alle de professorene som i de siste år har gått ut i media med sine bekymringer blir det ikke mange igjen. Selv Huitfeldt burde jo bli betenkt når de som skal ansette de ferdige kandidatene sier det samme som de som skal undervise dem.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I CIVITA-RAPPORTEN viser jeg til alle de tall og undersøkelser som er gjort om kvalitet i høyere utdanning. Dette er tall fra Statistisk sentralbyrå, Samordna opptak, diverse undersøkelser som er gjort i skolen, Norsk matematikkråds undersøkelser fra høyere utdanning og fra en undersøkelse jeg selv har gjort. Dersom jeg skal ha stryk på denne delen har Huitfeldt også strøket en rekke seriøse norske organisasjoner. Disse tallene viser entydig at vi har et alvorlig kvalitetsproblem i grunnskolen, i videregående opplæring og ved høyere lærersteder. Det burde bekymre enhver som mener at Norge skal ha ei framtid også etter oljen. I sin tale til representantskapsmøte i Norges Bank (16.02) sier sentralbanksjef svein Gjerdrem at «... kunnskaper i matematikk hos nye studenter ved universiteter og høgskoler har gått sterkt tilbake de senere årene. Også de faglig mest dyktige studentene skårer mye lavere enn før ... Norge tar en økonomisk risiko når vi lar kompetansenivået forvitre slik.» Han bruker de samme data om undertegnede. Skal det være noe rettferdighet i Huitfeldts karaktergivning, må også han få stryk!Selvfølgelig burde vi hatt flere undersøkelser, helst undersøkelser der vi sammenlikner kvaliteten på utdanningen med andre land. Men disse undersøkelsene har vi ikke. En OECD-rapport gir Norge ros for å ha en høyt utdannet befolkning, men OECD teller også grader uten å se på innholdet. I tillegg får de neppe med seg den dramatiske kvalitetsnedgangen vi har hatt i de siste åra. Når institusjonene blir betalt for kvantitet, når mange studenter ser seg nødt til å jobbe 15-20 timer utenom studiet og når vi ikke får stille krav er det naturlig at vi får en kvalitetsnedgang. Det burde derfor være en viktig oppgave for Kunnskapsdepartementet å få iverksatt slike komparative studier.

HUITFELDT VIL at så mange som mulig skal få tilbud om høyere utdanning. Her er vi enige, men der jeg vil sette krav for å garantere et godt innhold i utdanningen mener Huitfeldt åpenbart at det viktigste er at alle får en grad. Men i det norske «makelighetssamfunnet» kan vi ikke forvente at vi får resultater uten å sette krav. Derfor kritiserer jeg systemet, ikke studentene.Er det å sette krav gamle idealer fra 1950- og 60-tallet, som Huitfeldt hevder? Nå trodde jeg at det var hennes snillisme som hørte fortida til. Vårt problem i dag er at vi lever i en verden der de gamle grensene er fjernet. Beregningsarbeidet for det store Ormen Lange-prosjektet utenfor Molde er gjort i Bangalore i India. Kværner finner ikke nok ingeniører her hjemme til å ta jobben selv. Det er på dette internasjonale nivået vi skal konkurrere. Norske universitetskandidater blir i stadig større grad målt mot hardt arbeidende kinesere, indere, polakker og russere. Derfor må vi passe på at de universitetsgradene vi gir også har et innhold på dette høye nivået. Det kan vi gjøre, men da må vi få lov til å sette krav.

DEBATTEN OM kvalitet i høyere utdanning går nå. Vi har allerede sterke ondsirkeleffekter i skolen ved at vi har utdannet mange tusen lærere uten kompetanse i matematikk - mange også med meget lav kompetanse i norsk og engelsk. Lar vi kvaliteten synke videre, vil vi få slike negative effekter også inn i høyere utdanning. Da kan det bli vanskelig å rette opp situasjonen. Nå har jeg gjennom debatten som har kommet i etterkant av rapporten kanskje for første gang fått tro på at noe vil skje. Ikke fordi gammelmodige politikere som Huitfeldt lar seg overbevise, men ut fra den støtten jeg har fått fra mange studenter. De fleste av disse innser at det er de som er de store taperne i dagens system. Det er like ille å begynne på en utdanning du ikke er kvalifisert for, som å oppdage at dine medstudenter på gruppearbeidet ikke har bakgrunn for å løse oppgavene eller ikke interesserte i å arbeide. Eller hva med å komme ut med en mastergrad etter fem år og oppdage at graden ikke blir verdsatt i industrien? Det er vårt ansvar å påse at dette ikke skjer. Det kan vi få til ved å sette krav til opptak, krav underveis og strengere krav til grader. Med krav kan vi gjøre studentene oppmerksom på hva som kreves. Det vil også bety større innsats i videregående skole og større innsats på universitetet. Er det noe galt i dette?