STRESS: Apothek sleit med en Mac som ikke ville starte, måtte spurte til Grünerløkka for å hente en ny og rakk fram to minutter før konserten skulle begynne. De klarte seg bra.  Foto: Øistein Norum Monsen / DAGBLADET
STRESS: Apothek sleit med en Mac som ikke ville starte, måtte spurte til Grünerløkka for å hente en ny og rakk fram to minutter før konserten skulle begynne. De klarte seg bra. Foto: Øistein Norum Monsen / DAGBLADETVis mer

- Låtene spriker mellom «kjempekult!» og «grusjævlig!»

Anmeldt fra Bylarm-onsdagen: Apothek og Coucheron.

Apothek

BYLARM: Apothek hadde visstnok tekniske problemer rett før de gikk opp på Tidal-scenen på Bylarm onsdag, så mye at vokalist Morten Myklebust valgte å fremheve bandmakker Nils Martin Larsens evne til å «hente en ny laptop på Grünerløkka på tolv minutter».
 
Det er mulig at denne stressituasjonen også preget settet en smule. Guttene sleit litt med å finne roen, av og til var noen av lydene i det synthmettede lydbildet på avveie og kamuflerte vokalen i litt for stor grad. 

Men når det er sagt overskygget trøbbelet egentlig aldri duoens (som for øvrig var en trio på scenen) skjørvakre og dramatiske tilnærming til synthpop.

Det er mye drama i musikken, bassen ristet så teltet klirret, Myklebusts stemme er sterk, men bevrende i sin nesten islandske sound.

Låtene variererer litt, men både «Invited» og «Family» har denne unike popsensibiliteten som kjapt fører til akutte blogghits.

Ganske stas, egentlig.

Coucheron

Bylarm:  Sandvika-gutten Coucheron har kontrakt med amerikanske Warner Music og en så internasjonal karriere på trappene, at han under konserten i Bylarms P3-telt konsekvent valgte å snakke engelsk med publikum. 

De, på sin side, framsto først og fremst som EDM-fans i tredje klasse på videregående, noe som antakelig også er hovedmålgruppen til Coucherons blide og remiks-/sampleorienterte EDM-pop. 

Artikkelen fortsetter under annonsen

Her er det ingenting som er mørkt og skummelt, her er det bare partyorientert gla'musikk. 

Og det er jo supert når det får publikum til å danse fra spor én. 

Samtidig er Coucheron også et heidundranes enmannsband, som nesten kan minne om han fyren som står og synger med basstromme, gitar og munnspill på Karl Johan hver sommer.

Det var ganske imponerende: Samtidig som han programmerte diverse synther og maskiner,  dro han fram gitaren, spilte tromme og fikk besøk av både en mannlig og en kvinnelig vokalist. 

Og det var her det skurra litt. Låtene spriker så i kvalitet og sound at de befinner seg på hele skalaen mellom «kjempekult!» (varmfunky «Deep End») og «grusjævlig» («My Humps»-pinlige «Honky Donk»).

Det virker rett og slett som om Coucheron må bestemme seg for hvor han ønsker å legge lista.  

MYE MEKK: Coucheron med venner fylte P3-teltet på Youngstorget under første dag av Bylarm 2015. Foto: Øistein Norum Monsen / DAGBLADET
MYE MEKK: Coucheron med venner fylte P3-teltet på Youngstorget under første dag av Bylarm 2015. Foto: Øistein Norum Monsen / DAGBLADET Vis mer