Latin for v ulgære

God innføring i dødt språk og levende kultur.

BOK: Latinen måtte dø for at vi skulle få vår arv, påpekte T.S. Eliot. Og for de mange som ikke har oversikt over hva som er blitt dem til del, går den svenske latinprofessoren Tore Janson gjennom dødsboet, gjenstand for gjenstand.

Når man har sett verden begynne, er det lett å miste interessen for fortsettelsen. Men latinist Janson er beundringsverdig nysgjerrig - og med denne boka fortjener han å få samtidas vulgære lesere i tale.

Janson påpeker at en stor andel av vårt eget språk er på lån fra romerne, direkte eller indirekte. Er du av den slappe typen, vil du altså kunne påstå at du allerede snakker latin. Er du mer perfeksjonistisk, bør denne boka kunne motivere til videre latinstudier.

«Latin» er likevel ikke ei lærebok. Med latinen som framkomstmiddel er det blitt en dannelsesreise gjennom både antikkens og middelalderens univers, med ankomst i vår egen tid. Slik utgjør den også en fortelling om hvordan historie former språk, og hvordan språk former historie.

Janson har alt skapt en svensk bestselger. Og enda virker teksten mest levende i Hilde Sejersted og Vibeke Roggens norske tilleggskapitler. Entusiasmen er så smittende at man rent kan komme til å glemme sine tårer over lille Marius. Så får det være at Sejersteds myndige tilrettelegging av Janson av og til får teksten til å virke forvirrende flerstemt.

«Uansett hvilken vei man ser,» avslutter Sejersted og Roggen, «står latin sentralt.» Riktig så godt syn er det nok ikke alle forunt å ha, men i alle fall bidrar boka til å øke sikten.