Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Latter med datostempel

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

HUMOR PÅ TV: «Humor er en sentral del av vår populærkultur og \'god\' og \'dårlig\' humor er stadig gjenstand for oppmerksomhet i media. Norske komikere uttaler seg sjelden om faget sitt - noen gjør det aldri,» står det å lese på NRKs nettsider. Der omtales rikskanalens nye satsing, et program som har fått tittelen «Norsk humor». Serien er på ni programmer, og lar oss møte Bård Tufte Johansen & Harald Eia, Thomas Giertsen, Anne-Kat Hærland, Espen Eckbo, Otto Jespersen, Robert Stoltenberg, Hege Schøyen og Atle Antonsen. Ikke noe galt med noen av dem, og ideen om å få folk til å snakke om humor, er ikke spesielt dårlig. Det er vanskelig å si noe dypsindig om humor. Hva er det som får folk til å le - og hvorfor? Her er vi inne på store dyp i menneskesinnet. Alvor er mye lettere.

MEN Å KALLE denne serien for «Norsk humor», er selvsagt provoserende. Norsk humor er uhyre mangfoldig. Her menes åpenbart verbal og scenisk humor, men selv med denne avgrensingen er temaet særdeles vidt. Spørsmålet er jo også om humoristene selv er de beste til å snakke om sin egen humor. Mer overraskende hadde det vært om man fikk utenforstående gløgginger til å si noe om hva som er/ikke er morsomt med de aktørene som er valgt ut. La oss bare minne om at Sigmund Freud skrev ei bok om vitsens vesen - med høyst overraskende resultater.

NÅR MAN SER på utvalget «humorister» som er valgt ut, slår det en at de med et par unntak står for en ganske lik og høyst nåtidig form for humor. En ting er at Thomas Giertsen, som har produsert serien, også er med som en soleklar kandidat, men i tillegg er åpenbart alt gjort for å unngå debatt og kontrovers rundt begrepet humor.

SERIEN BURDE heller hett «Nyere, relativt like norske komikere som kanskje/kanskje ikke huskes om ti år». Hvis «Norsk humor», ja til og med «Nyere norsk humor», skulle vært forsvart, måtte i hvert fall Wesensteen og KLM-gruppa vært tatt med. Uten disse to institusjonene, ville norsk latter hatt en annen klang. Med slike hjørnesteiner inne kunne man også fått litt variasjon i bildet av hva som er morsomt. Og det kunne jo blitt riktig morsomt. Dette blir snarere «husker du» for folk som såvidt er begynt å huske i det hele tatt.

Hele Norges coronakart