Laura Zigman

Underholdningsroman med høy IQ, verken mer eller mindre.

Det er in igjen å «fronte bøker» med såkalte kvinnetemaer. Uttrykket er ikke mitt, jeg har det fra forlagsbransjen. Det er in med bitchy eller utleverende romanheltinner. Det kaltes før Faye Weldon-effekten, nå Bridget Jones-effekten. Eller sagt mer rett ut, romaner med høy damebladfaktor. Romaner som sirkler rundt det gamle temaet «Hun svikes av Ham», den nye vrien er at Hun hevner sviket på intrikate måter.

Laura Zigman har skrevet sin variant under tittelen «Hanndyr» - en fortelling som allerede er oversatt til 20 språk. Vrien her er å koble kjærlighetshistorien til naturvitenskapen ved å flette fagsitater inn i fiksjonen: Hvorfor blir så mange kvinner forlatt av menn? Fordi okser blir lei av gamle kuer. Fordi naturen krever sædspredning i hytt og vær, både her og der. Ikke akkurat en idé etter feminismens hjerte, men her er det den nye gen-tristessen som gjelder: Kuer eller bananfluer eller mannlige intellektuelle, under darwinismens og Desmond Morris' synsvinkel blir arten ett fett. Eller rettere: ett lem.

Drittsekkiasis

Laura Zigman lar sin kvinne se seg tilbake to år og 192 terapitimer etter bruddet. Hvorfor gikk han så fort til en annen? Hvorfor knuste han hjertet hennes? Hvorfor var han først så sjarmerende for så å framstå som Homo erectus med diagnose Drittsekkiasis?

Litt Seinfeld, Litt Ally McBeal, en god dose kjapp karikeringskunst og mye frustrert venninneprat, så har man stemningen i denne romanen.

Lagt til en talkshowredaksjon i New York, der kul image og kjendisjakt er en del av gamet. Vil man gå langt nok i seriøsitet, kan man si at Zigman borer i den moderne narsissistens selvforelskete forpliktelsesvegring.

Trøst

Men det er ikke nødvendig å dra den fullt så langt. Dette er en underholdningsroman med høy IQ, verken mer eller mindre. Den fungerer til trøst for alle som har opplevd å bli dumpet på sjekkemarkedet, og hvem har ikke det? Hevntrang og ondskapsfull psykologisk avkledning kan være deilig nok, men konsolidert skuffelse har sin svakhet; man blir fort trøtt av skuffelsen over mannfolk, og det er vel ikke morsomt med knullende okser, heller?