Lausprat

Fester, forelskelser og samliv. Til og med utroskap. Kontrasten er stor til en hovedoppgave om Albert Camus' «Caligula».

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert

Jeg-fortelleren i Anne Oterholms siste roman planlegger å skrive hovedoppgave om Albert Camus' «Caligula». Jone er en litt sky type som finner mest behag i sitt eget selskap. Søsteren Mona plager henne med lange telefonsamtaler der hun skravler i vei om alt og ingenting, men fortrinnsvis om fester, forelskelser og samliv. I det siste er det særlig venninnen Ninas utroskap som opptar henne. Jone har et mildest talt anstrengt forhold til Mona og Nina. Det bedrer seg ikke da hun møter samboeren til Nina, som underviser i sosial-antropologi på universitetet, og som hun finner både intellektuelt stimulerende og erotisk tiltrekkende.

Private konflikter

Den første halvdelen av romanen er viet disse private konfliktene samt Jones refleksjoner over hatets psykologi, over hvordan hatet oppstår, fortrinnsvis med utgangspunkt i Camus. Verken det ene eller det andre er egnet til å påkalle noen vesentlig interesse. Enda verre er det at det hele er formidlet i et irriterende slapt, upresist og til dels anstrengt «avansert» språk. Især havner teksten fullstendig ut på viddene når Jone gir seg sine tanker om hatet i vold:

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer