Jeg-fortelleren i Anne Oterholms siste roman planlegger å skrive hovedoppgave om Albert Camus' «Caligula». Jone er en litt sky type som finner mest behag i sitt eget selskap. Søsteren Mona plager henne med lange telefonsamtaler der hun skravler i vei om alt og ingenting, men fortrinnsvis om fester, forelskelser og samliv. I det siste er det særlig venninnen Ninas utroskap som opptar henne. Jone har et mildest talt anstrengt forhold til Mona og Nina. Det bedrer seg ikke da hun møter samboeren til Nina, som underviser i sosial-antropologi på universitetet, og som hun finner både intellektuelt stimulerende og erotisk tiltrekkende.
Private konflikter
Den første halvdelen av romanen er viet disse private konfliktene samt Jones refleksjoner over hatets psykologi, over hvordan hatet oppstår, fortrinnsvis med utgangspunkt i Camus. Verken det ene eller det andre er egnet til å påkalle noen vesentlig interesse. Enda verre er det at det hele er formidlet i et irriterende slapt, upresist og til dels anstrengt «avansert» språk. Især havner teksten fullstendig ut på viddene når Jone gir seg sine tanker om hatet i vold:
Les artikkelen gratis
Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
Vi bryr oss om ditt personvern
Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger
