Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

Lavere rente - dårlig tegn

Ingress

Meninger

Sentralbanksjef Øystein Olsen vil ikke betegne det kraftige fallet i oljeprisen som et tegn på krise. Det er et ord han vil bruke med varsomhet. Mange vil likevel tolke gårsdagens kutt i styringsrenta med 0,25 prosentpoeng til 1,25, som et dårlig tegn for norsk økonomi. Og oljeprisfallet er den viktigste begrunnelsen for rentekuttet.

Siden Norges Bank la fram sin forrige pengepolitiske rapport i september har oljeprisen falt med over 30 dollar fatet. Fra toppunktet har oljeprisen falt med over 50 dollar fatet. Mange forventet derfor gårsdagens rentekutt. Det gir lavere vekstutsikter siden aktiviteten i oljenæringen avtar.

Som tidligere påpekt har dette også positive sider for økonomien. Krona svekker seg. Det bidrar til vekst i konkurranseutsatt fastlandsindustri, noe som demper virkningene av oljeprisfallet for norsk økonomi. Lavere oljepris er også godt for land som importerer olje. Det kan bidra til økt vekst der, med påfølgende impulser for norsk økonomi. Men usikkerheten er stor. Oppgangen i verdensøkonomien er moderat.

Prognosen for styringsrenta er lavere enn det som var anslagene i september. Det er ifølge sentralbanksjef Olsen like stor sjanse for at den blir liggende på det nye nivået som at den blir senket ytterligere i månedene som kommer. det reflekterer bare usikkerheten over hele fjøla. I forrige uke overrasket også Statistisk sentralbyrå med betydelig lavere anslag i sin konjunkturrapport enn de som ble presentert .

De største norske bankene inntok en avventende holdning til beslutningen. Noe umiddelbart rentekutt for bankenes lånekunder er ikke varslet. Det har vært regelen de siste åra. Bankene har benyttet et relativt lavt rentenivå til å styrke sine marginer og bygget opp egenkapital og motsykliske kapitalbuffere.

Norges Bank tror at lavere reallønnsvekst, høyere arbeidsledighet og generelt økt usikkerhet om utviklingen framover vil bidra til å dempe forbruksveksten. Derimot vil husholdningene fortsette å spare omtrent som de har gjort de siste kvartalene. Prisveksten ventes likevel å ligge nær det såkalte inflasjonsmålet på 2,5 prosent de neste åra. Derfor setter sentralbanken ned renta.