VOLDTEKTSREFORM: Peter Christian Frølich fra Høyre vil senke minstestraffen for å få flere overgripere dømt.
Foto: Lise Åserud / NTB scanpix
VOLDTEKTSREFORM: Peter Christian Frølich fra Høyre vil senke minstestraffen for å få flere overgripere dømt. Foto: Lise Åserud / NTB scanpixVis mer

Høyre-politiker vil senke minstestraffen for å få flere domfelt:

Lavere straff for voldtekt er et blindspor

Kravene til bevis vil ikke endre seg om minstestraffen er tre, to eller ett år. Domstolen kan ikke ta lettere på skyldspørsmålet fordi straffereaksjonen er mildere. En overgrepsdom vil henge ved et menneske hele livet.

Meninger

Høyres justispolitiske talsperson Peter Christian Frølich vil redusere minstestraffen for voldtekt. Han mener den er for høy, og at domstolene av den grunn kvier seg for å dømme tiltalte i voldtektssaker. Frølich sier til Klassekampen at minstestraffen på tre år kan skremme domstolene fra å dømme. Som i debatten om juryen er Høyre-politikeren mest bekymret for lekdommernes styrke i denne type saker. Formålet med en lavere minstestraff skal være å få flere dømt for voldtekt.

Peter Christian Frølich vil ta spørsmålet om minstestraff inn i regjeringsforhandlingene over nyttår. Der ligger det an til at han kan få støtte fra Venstre, men neppe fra FrP. Også Advokatforeningen er bekymret for at den høye minstestraffen kan føre til urimelig strenge straffer, til og med til uriktige frifinnelser. Frølichs initiativ har altså en viss støtte, og må tas på alvor.

At flere overgripere får sin fortjente straff, er utvilsomt et godt justispolitisk mål. Den metode som nå foreslås er derimot i strid med sentrale prinsipper i selve rettslæren. Kravene til bevis, og bevisvurderingen, vil ikke endre seg om minstestraffen er tre, to eller ett år. Domstolen kan ikke ta lettere på skyldspørsmålet fordi straffereaksjonen er mildere. En overgrepsdom vil henge ved et menneske hele livet.

Derimot finnes en rekke andre virkemidler som kan endre den rettslige situasjonen i voldtektssaker. Det handler særlig om hvordan politiet etterforsker og hvilke ressurser som settes av til dette området. For kort tid siden kartla VG 4 213 ferdigbehandlede voldtektssaker i perioden 2015 til 2017. Hele 3 526 av sakene, tilsvarende 83.7 prosent, ble henlagt fordi påtalemyndigheten mente bevisene ikke holdt til fellende dom. Det er også store forskjeller mellom politidistriktene. I vest politidistrikt endte bare 9.5 prosent av voldtektssakene med tiltale mot 18.7 prosent i Nordland og 18.5 i Oslo.

Disse tallene gir ikke noe eksakt bilde av kvaliteten på politiets arbeid med voldtektssaker, men er en tydelig indikasjon på at resultatene kan forbedres. Henleggelsene er for mange og forskjellen i antall tiltaler spriker for mye. Det gjør ikke situasjonen lettere at antall saker øker og at saksbehandlingstida nå er langt unna den fristen som er fastsatt av riksadvokaten. Grundig etterforskning, oppklaring og rask straffereaksjon er stadig det beste midlet når det gjelder å bekjempe voldtekter og annen kriminalitet.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.