BOK: Karin Fossums lavmælte kriminalromaner har en sterk indre dramatikk, men sjelden har hun vært så intens som i «Den onde viljen».

Handlingen beskriver en form for maktkamp, hvor en manipulerende ung mann prøver å styre sine omgivelser.

Dødvannet

Bokas åpningssekvens er som hentet rett fra André Bjerkes kriminalroman «De dødes tjern» - Fossum kaller til og med tjernet sitt for Dødvannet. Og hun stopper ikke der med illevarslende tegn: Det er fullmåne og midnatt fredag den trettende september, og tre unge menn som er på hyttetur skal ut og ro på vannet.

De tre har kjent hverandre hele livet, og de har funnet sine roller i triangelet.

Axel Frimann er lederen, kjekk, veltalende, sjarmerende og dominerende; Philip Reilly er den søkende, filosoferende og Koran-siterende dopbrukeren som er uten ambisjoner og villig lar seg lede; mens Jon Moreno er den svakeste av dem, forsiktig og nervøs og med så store nerveproblemer at han er innlagt på en psykiatrisk institusjon.

Forutanelser

Teksten er så ladet med forutanelser at man bare vet at noe forferdelig vil skje, og det gjør det - Jon ramler fullt påkledd ut i vannet og drukner. De to andre gjør ingenting for å redde ham; selv om Philip prøver, så holder Axel ham fast. Og når politiet kommer, har Axel instruert Philip om å fortelle en historie om at Jon måtte ha stått opp midt på natten og druknet seg, uten at de hørte noe.