Le Carré uten brodd

En tsjetsjensk flyktning skaper uro i tysk etterretning

BOK: John le Carré blir 77 år på søndag, og har skrevet spionromaner omtrent siden Berlinmuren ble reist.

Han har fulgt verdensutviklingen gjennom sin realistiske fiksjon i over førti år, og i «Marionetten» tar han temperaturen på Tyskland etter 11. september. Resultatet er dessverre blitt hans minst engasjerende bok på mange år.

Skeptiske spioner

Skal man tro John le Carré, er tysk etterretning en stor og uoversiktlig familie hvor alle skuler mistenksomt på hverandre. Eller som en myndig sekretær formaner sin overordnede før et viktig møte: «Vel, husk at dere kjemper mot samme fiende. Nemlig hverandre.» Denne skepsisen fører igjen til at man ikke nødvendigvis jobber mot samme mål eller har samme motiver, og hvem som egentlig bestemmer blir tydeligere og tydeligere etter hvert som handlingen i «Marionetten» skrider fram.

Hamburg ble satt på terrorkartet etter 11. september, da det ble kjent at tre av flykaprerne hadde tilhørt en hemmelig gruppe med base der. Om det har gjort muslimer i Hamburg ekstra årvåkne, er usikkert, men tyrkiske Leyla og hennes sønn Melik er i hvert fall stillferdige mennesker som drømmer om tysk statsborgerskap. Men én dag blir de oppsøkt av en ung og skinnmager mann, som heter Issa og har flyktet fra Tsjetsjenia.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Suspekte penger

Issa flytter inn hos den noe uvillig gjestmilde familien, og det viser seg raskt at han har kommet til Hamburg av en årsak. Han har betydelige verdier i en bank i byen, og de trenger han å få tak i. Det fører oss til bokas to andre hovedpersoner: Advokaten Annabel Richter, som er så radikal som bare en som kommer fra en privilegert familie kan være, og den litt stive engelske bankmannen Tommy Brue. Han eier den noe fallerte banken Brue Frères, som flyttet til Hamburg fra Wien for noen år tilbake. Banken besitter opptil flere suspekte konti, opprettet av Tommys far i Wientida, og det er en av disse kontiene Issa er arving til.

Issa hevder at han vil utdanne seg til lege og ellers gjøre gode gjerninger, men diverse etterretningstjenester har bestemt seg for at han har en mulig terrortilknytning, og at de også kan bruke ham til å få ram på et større bytte, en kjent tysk muslim som de mener bedriver omtrent fem prosent terrorisme i sitt omfattende veldedige arbeide. Det er ikke bare hemmelige tyskere som interesserer seg, snart er også velkledde briter og plasskrevende amerikanere på plass.

Ufiks løsning

Det blir en kamp mellom nasjoner, og det er ikke så overraskende hvem som vinner – landet med sine utradisjonelle antiterrormetoder som strider med internasjonal rettsoppfatning.

Denne løsningen blir litt ufiks, bombastisk, og uten brodd, og hele boka har strengt tatt noe uferdig over seg, som om John le Carré hadde bestemt seg for å lage et slags debattinnlegg forkledd som roman. Han har skrevet mange langt mer fullendte bøker før.